Flyttet 13 mil for å realisere drømmen

Anne Helene Moeng Saari, sammen med mannen sin Nils Rune Moeng, prøvde å etablere seg i Kautokeino i fire år. Begge hadde et ønske om å utvikle hver sin bedrift. Mens hun ønsket å få i gang hestedrift, så ønsket mannen å etablere skogsdrift.

– Det ble godt tilrettelagt med barnehageplass og for etableringen av min bedrift. Men det samme skjedde ikke når det kom til utdelingen av egnet tomt, som var tilpasset landbruk med stort nok areal for begge drift. Da oppstod det vanskeligheter, forteller Anne Helene Moeng Saari.

De søkte på hele fire ubebodde områder, uten å få gjennomslag. Ett var de heldig å få igjennom, men den viste seg å være uegnet for landbruk.

• Les også: Mange forlater Kautokeino - NRK Sápmi

Kommunikasjonen sviktet

Moeng Saari fikk følelsen av at det var kommunikasjonen innad i kommunen som sviktet.

– Mens en etat var svært hjelpsom, så sviktet en av de andre i flere forhold som gjaldt vår familie. Det virker som om det ikke er noen kommunikasjon innad, fordi det ikke er enstemmighet eller en plan som er lagt for hvordan de skal få folk til å bli i kommunen, sier hun. Kommunen gjør noen tiltak for å fremme bosetning og trivsel, men så bremses det opp ved annet hold i kommunen. Det virker som om det mangler en reell strategi som alle etater i kommunen holder seg til.

Tidligere i dag ble det kjent at i kommunekåringen til Næringslivets hovedorganisasjon er Kautokeino blant de dårligste. Det betyr at lønnsomhets- og vekstraten i kommunen holder seg nede. Det er en av grunnene til at flere valgt å flytte fra bygda.

Moeng Saari synes at det er bekymringsverdig at motiverte og ressurssterke mennesker flytter fra Kautokeino nå, fordi de ikke blir møtt med velvilje hos kommunen.

• Les også: Samiske kommuner dårligst i landet - NRK Sápmi

Møtte velvilje kun 13 mil unna

Det hele endte med at de valgte å pakke sammen visjonene sine, og flytte til Karasjok. Der ble de møtt med åpne armer.

– Det var en helt annen holdning i Karasjok, mer løsningsorientert. Skoleplass og barnehage løste seg fint samme dag som vi tok kontakt. Vi eide allerede jord i kommunen, og vi var heldig og fikk kjøpt oss hus i nærheten. Kommunen hjalp oss slik at det ble mulig for oss å utvide tomten vår, slik at det ble tilpasset begge bedrifter, forteller Moeng Saari.

Nå driver hun hestedrift, og mannen har fått mulighet til å drive med skogsdrift på heltid i Karasjok kommune. Firmaet Kara-skogdrift AS har allerede to ansatte, med muligheter for økning av arbeidsplasser i fremtiden.

– Å få så mye støtte og hjelp fra Karasjok ga oss motivasjon til å satse på bedriftene våre, som igjen er med på å skape nye arbeidsplasser og stabil bosetning for kommunen, sier Moeng Saari.

Hun skal nå utvide bedriften sin til et aksjeselskap. Planen er å kunne drive bedriften på fulltid, og på denne måten skape flere arbeidsplasser i Karasjok kommune.

Over hundre flyttet i fjor

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 131 personer flyttet fra Kautokeino kommune i 2013. Samtidig som nettoinnflyttingen for samme året var 22 personer.

Til nå har NRK Sápmi klart å dokumentere at hittil har eller skal minst 50 personer flytte fra Kautokeino.

Tidligere har Ann Catharina Lango (V), representant for formannskapet i Kautokeino, uttalt at hun ikke er overrasket over at kommunen ligger så langt nede i kommunekåringen til NHO med tanke på at det ikke har vært noe vekst i kommunen og sysselsettingen ikke har gått opp.

– Kautokeino kommune har avviklet flere stillinger, og det har bare gått nedover, så dette kommer ikke som et sjokk på meg, sier Lango.

Hun forklarer at kommunen har valgt å nedprioritere næringspolitikke for å prøve å få stabilisert kommuneøkonomien. Dette har vært en stor utfordring for kommunen, sier hun.

– Hva kan kommunen gjøre for å snu trenden?

– Hittil har ikke kommunen hatt noen offensiv næringspolitikk, men jeg mener at man burde begynne å fokusere på dette nå. Grunnen til det er at kommunen vil få bedre økonomi etterhvert, fordi det jobbes med å komme seg vekk fra ROBEK-registeret, forklarer Lango.

Hun mener at når kommunens økonomiske tilstand blir bedre, så vil man kunne stimulere de eksisterende bedriftene og motivere til å starte opp nye bedrifter.

Kautokeino kommunes fungerende ordfører, Hans Isak Olsen, vil ikke kommentere saken overfor NRK Sápmi.

Her kan du se listen for inn- og utflytting for de siste fem årene:

Kautokeino:

Karasjok: