I to år har det vært kjent at Kautokeino kommune sliter med stort underskudd, og har havnet i det såkalte ROBEK-registeret. Det vil si at kommunen er under statlig administrasjon.
Det ser heller ikke ut at kommunen skal finne en løsning ved hjelp av næringslivet. I kommunekåringen til Næringslivets hovedorganisasjon er Kautokeino blant de dårligste. Det betyr at lønnsomhets- og vekstraten i kommunen holder seg nede.
Ann Catharina Lango (V), som sitter i kommunens formannskap, er ikke
Lango er ikke overrasket over NHO listen.
Foto: Privatoverrasket over dette.
– Kommunen har måttet nedprioritere næringspolitikken, grunnet dårlig økonomi, sier hun.
I løpet av fire år skal kommunen dekke inn et underskudd på 71,6 millioner kroner.
Geografiske årsaker
Seniorøkonom i NHO tror det er geografiske årsaker til at de samiske kommunen kommer dårligst ut.
– De som kommer dårligst ut er innlandskommuner fordi de ikke har næringsliv som går godt. Kystkommunene stikker av med seieren på grunn av olje og havbruk, sier Einar Pedersem.
Les også:
Rømmer fra bygda
Tidligere i denne uken ble det kjent at Kautokeino lider av fraflytting. Minst 50 personer har eller skal flytte fra bygda. Her er det snakk om ressurssterke personer som leger, rådgivere, lærere og annet helsepersonell, med familier.
- Les også:
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har utarbeidet en liste som rangerer norske kommuner og regioner etter flere indikatorer som gjenspeiler vekstkraft og attraktivitet for næringslivet.
Kåringen til NHO tar blant annet utgangspunkt i kommunens økonomi, gjeld, bærekraftiget, attraktivitet og komptanse.
Her er deler av listen:
