Hopp til innhold

Felte beryktet reinjeger

I nysnøen hadde ikke den erfarne jervejegeren problemer med å finne jerven som hadde forsynt seg av reinflokken hans.

slagjerv felt

Denne reinjegeren ble felt på tirsdag. Den er ikke den første jerven som Nils Aslaksen Siri må felle etter å ha forsynt seg av reinhjorden hans.

Foto: Bente Siri

Denne djerve slagjerven har tatt minst 8 rein fra flokken til Nils Aslaksen Siri tidligere i januar. Reineieren er en erfaren jervejeger.

Før han får begi seg ut på jakt så må han søke om tillatelse. Statens naturoppsyn må dokumentere at de åtte reinene er tatt av jerv.

Felt jerv

Jerven har en fordel i forhold til klovdyret reinen. Den er en sålejeger, og de store fotsålene gjør at den derfor lett kan gå oppå løssnø.

Foto: Bente Siri

Siri får tillatelse til å felle jerven som har herjet i flokken hans. Midt i kuldeperioden. Han ber om å få utsatt det til de verste blå er over.

Finner ferske spor

Natt til tirsdag. Det faller litt nysnø. Dersom sålejegeren har vært ute, så er snøfallet nok til at er det ferske spor i snøen.

Nils Aslaksen Siri slenger seg på snøskuteren og setter i gang sporsøking.

– Jeg kjørte ut, og kom ut for helt ferske spor. Jeg kjørte hundre meter til, der fant jeg en hule i snøen, denne jerven var sannsynligvis i gang med å lage seg hi. Deretter kjørte jeg rundt en haug, og der så jeg den.

Det virker ikke som at den hører han, for den ligger i ro. Ikke før jervejegeren kommer helt nær så merker reinjegeren han og springer av gårde.

For sent.

Jervejeger Siri skyter, og jerven faller.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Nils Aslaksen Siri

Nils Aslaksen Siri med jerven han skjøt på tirsdag. Han har felt flere titalls jerv i sin tid.

Foto: Bente Siri

Synes det er for vanskelig å få fellingstillatelse

Reineieren forteller til NRK at han synes det er for vanskelig å få tillatelse til å felle skadedyr.

– Det bør være lettere å få fellingstillatelse. Det holder ikke at rovdyret har tatt én rein, man må dokumentere flere reindrap før man får fellingstillatelse. Man skulle fått fellingstillatelse før den rekker å ta noen rein i det store og det hele, mener Siri.

Jerven ble felt i området sør for Áitejávri og Vuorggojávri i Kautokeino kommune. Det er i forvaltningsområdet for jerv.

Mange kriterier før det blir felling

Seksjonsleder Geir Østereng på vilt- og fiskeseksjonen hos Fylkesmannen i Finnmark skriver i en e-post til NRK at det ble gitt fellingstillatelse av slagjerven på grunn av omfanget av tapet.

Når det søkes om fellingstillatelse tar Fylkesmannen hensyn til følgende kriterier:

«Antall dyr drept av rovvilt relatert til periode, skadebilde, forvaltningsområde for området arten har gjort skade inn, Om bestandsmålet for arten er nådd innenfor forvaltningssonen, områdets betydning som beitemark, potensialet for framtidige skader og mulighetene for å gjennomføre forebyggende tiltak. Avbøting av tap ved andre tiltak etter tilskudd til dette blir og vurdert .»

Fellingssøknaden må behandles innen tre virkedager slik at det gis svar så fort som mulig mens skadesituasjonen ennå pågår, skriver Østereng i e-posten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

reinkadaver

Reinkadavrene som jerven har tatt. Reinsdyr er hovedføden til jerven, men den er også en åtseleter og spiser i tillegg alt fra smågnagere til rev og sau.

Foto: Bente Siri

Jervejakta varer til og med 15. februar

På spørsmålet om hvor mange jerv, gaupe, bjørn og ulv som skal felles i år svarer Fylkesmannen følgende:

«Rovviltnemnda i region 8 vedtok 8. august 2013 en lisensfellingskvote på 22 jerv i Finnmark. 19 jerv kan felles i B-området mens tre jerv, hvorav høyst to tisper kan felles innen A-området. Restkvoten er nå på jerv er 16 jerv i B-området og to jerv i A-området. En jerv er felt i elgjakt i Sør-Varanger i Gallok, en jerv er felt i Rohčči og en jerv er felt i Børselv i Porsanger kommune. I tillegg trekkes jerven som ble felt av Siri i Kautokeino fra lisensfellingskvoten.

Oppdatert gjeldende gaupe- og jervekvote finnes på kvotetelefonen til Fylkesmannen, 78 95 03 97. Jakta på jerv varer fram til og med 15. februar.

Per nå pågår skadefellingsforsøk på to jerv i Porsanger kommune av skadefellingslaget i Porsanger, en skadefellingstillatelse er og gitt til Reinbeitedistrikt 6 på vinterbeitet. Reinbeitedistrikt 9 har også hatt tillatelse på jerv uten å ha lyktes tidlig i januar.

9. januar vedtok Rovviltnemnda i region 8 en kvote på 8 gauper Finnmark for 2014, jakta starter 1. februar og varer fram til og med 31. mars.
En gaupe har i ettertid omkommet i Alta, slik at reell restkvote når jakta starter er 7 gauper i forvaltningssone B (hvor det ikke er mål om yngling av gaupe).

Når det ikke har vært dokumenter skade på bufe eller tamrein fra ulv så er det ikke grunnlag for å åpne for lisensfelling.

Kvoten for betinget fellingstillatelse for ulv i region 8 er tre ulver.»

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),