Hopp til innhold

– Overlever ikke et år til

Levebrødet til primærnæringsdrivere i Porsanger ble bokstavelig talt spist opp i 2012. Nå frykter de at de ikke overlever et år til.

Robert Pedersen

Sauebønder og reineiere i Porsanger har ikke råd til enda et år med like store rovvilttap. På bildet er sauebonde Robert Pedersen.

Foto: Privat

Gårdbrukere i Porsanger mistet oppimot 30 prosent av sauene de hadde på beite til rovdyr i fjor. Reindriftsutøvere i samme område beskriver sine tap som katastrofale.


En av de som led hardest under rovdyrenes fråtsing var sauebonden Robert Pedersen i Porsanger. Han mistet 94 av de 335 lammene han hadde sluppet ut på beite.


– Sånn som situasjonen er nå, og jeg får et til år med så mye tap, så kan jeg bare sette kroken på døra og avslutte min jobb som gårdbruker, sier den alvorlig bekymrede Pedersen til NRK Sápmi.

Innkalte til krisemøte


Primærnæringsdriverne i Porsanger har siden da kjempet for å berge sitt levebrød. De har kontinuerlig prøvd å få kontakt med myndighetene. Og innkalte både fylkesmannen i Finnmark, rovviltnemnda for region 8, og direktoratet for naturforvaltning til et krisemøte for å håndtere situasjonen.

Den 16. november 2012 ble det arrangert møte på Bjerkås gård i Lakselv. Der møtte de bekymrede næringsdriverne mannsterkt opp, med representanter fra Lakselv og Brennelv beitelag, reinbeitedistrikt 14a og Njeiddan siida i reinbeitedistrikt 16.

Men myndighetene uteble. Kun fylkesmannen møtte med sin representant.

Føler seg oversett

Pedersen stiller seg uforstående til hvorfor myndighetene ikke virker til å ta ta dem alvorlig.

– Vi føler at vi hverken blir sett eller hørt i denne saken, vi føler oss rett og slett oversett av direktoratet og av rovviltnemnda, sier Pedersen.

Senior rådgiver ved direktoratet for naturforvaltning Lars Bendik Austmo beklager overfor NRK Sápmi at direktoratet ikke kunne komme på møtet.

– Det er beklagelig at de føler seg oversett. Vi blir invitert på mange møter med primærnæringsutøvere, og prøver å stille opp på så mange som mulig. Vi har desverre ikke kapasitet til å ha møte med alle, men vi ønsker å ta med alle innspill, forteller Austmo.

Men representanten for sauebøndene klarer ikke å se hvordan en beklagelse skal kunne redde næringen deres.

– Det er for sent å beklage nå, vi har avholdt det møtet, det virker ikke som at de ser alvoret i situasjonen, mener Robert Pedersen.

Jervebestand tredoblet

Jerv er identifisert til å ha drept størsteparten av sauene i Porsanger. Det er bekreftet at antallet jerv er langt over bestandsmålet Stortinget har satt. Totalt i rovvilt region 8 (Troms og finnmark) skal de være ti årlige jerveynglinger. Tre av disse i Finnmark, og de resterende syv i Troms. Men de siste årene har det vært et snitt på 23 registrerte valpekull. Mer enn dobbelt så mange. I 2012 var det 28 ynglinger. Nesten tre ganger så mange.


I Porsanger skal det i følge Stortingets bestemmelser ikke være jerv. Oversikt over yngleområdene finnes på rovviltportalen.no.

Tabell over rovvilt bestandsmål i Norge

Denne tabellen viser hvor mange rovdyr som skal være i de ulike områdene i Norge. Hentet fra rovviltportalen.

Ueffektiv lisensjakt

Austmo fra direktoratet for naturforvaltning forsikrer at det vil bli gitt oppdrag i å få tatt ut jerv. Direktoratet fattet tidligere i år et vedtak om å ta ut 16 jerv i Troms og Finnmark, i tillegg til de som skal felles i lisensjakt.

Seksjonsleder hos Fylkesmannen i finnmark, Geir Østereng, forteller at 28 jerv i Finnmark skal taes på lisensjakt. Men lisensjakta er ikke spesielt effektiv, bare 3 av den kvoten er tatt så langt. Derfor er det nødvendig med felling fra helikopter. I Porsanger området er det nylig felt tre jerv fra helikopter.
Området der jervene er skutt er i høstbeiteområdet til Reinbeitedistrikt 14 A. Kontaktperson i reinbeitedistriktet, Per John A. Anti, er klar på at uttaket på langt nær er nok.

Per John A. Anti

Kontakt personen, Per John A. Anti, til reinbeitedistrikt 14A er alvorlig bekymret for fremtiden i beiteområdet.

Foto: NRK


– Det må taes ut langt flere enn det som så langt er gjort, dersom det skal ha noen innvirkning på tapstallene, frykter Anti.

Krisestemning i næringa


Av fjorårets reinkalving opplevde reineirne i nevnte distrikt katastrofale tap. I følge Anti så hadde de under merkingen ca 50-60 prosent av kalvene igjen. Men før slaktingen var det bare 25-30 prosent igjen av det totale antallet. Altså var bare halvparten av de merkede kalvene igjen etter at rovdyrene hadde fått sitt.

– Området vårt er i krise. Jeg frykter at det er nærmere 20 jerv der. I tillegg er det et høyt antall av både gaupe og ørn, forteller Anti.

Geir Østereng forteller at fylkesmannen tar situasjonen alvorlig.

Hvor alvorlig ser fylkesmannen på situasjonen?

– Det er alvorlig at tapsprosentene er såpass høy. Særlig i sauedrifta der det er påvist mest tap, så er det viktig å få gjort tiltak. For man kan ikke drive sau i veldig mange år med så høye tapsprosenter som det var i fjor i Lakselv, sier Østereng.

Reineieren mener derimot at det er tvert om. Etter møtet med fylkesmannen i november ble de enige om å ha et nytt møte i løpet av februar. Med både fylkesmannen, rovviltnemnda og direktoratet for naturforvaltning.

– Jeg synes ikke fylkesmannen tar situasjonen alvorlig. Vi har nå fått melding av fylkesmannen, ved Geir Østereng, at de ikke har kapasitet til å holde et sånt møte. Men at det skal avholdes et rovviltseminar i februar i 2014, forteller Anti.

– Da sier det seg selv at fylkesmannen vil utsette problemet et år til, fortsetter han oppgitt.

Har dere råd til å vente i et år til?

– Nei det har vi ikke råd til. Jeg ser at man taper så mye rein til rovdyr at det er på grensa. Og samme gjelder for saueeierne, dersom dette fortsetter enda et år har de ikke råd til å drive med sauedrift lenger.

Jobber for et nytt møte

Gårdseierne og reineierne i Porsanger jobber nå med å få til et nytt møte med de forskjellige instansene som har ansvaret for forvaltningen av rovviltet. I følge Robert Pedersen skal direktoratet for naturforvaltning denne gangen delta på møtet. Men NRK Sápmi har foreløpig ikke fått bekreftelse fra direktoratet om de kommer på møtet.

Kart over jervefellinger

Kart fra Rovbase 3.0 som viser jervefellinger hittil i 2013 i Troms og Finnmark.

Foto: Rovbase 3.0 / Rovbase

Statens naturoppsyn (SNO), som gjennomfører helikopter uttak av jerv, kan bekrefte at de vil komme på møtet dersom de blir invitert.

– Selvfølgelig kommer vi på møtet dersom vi blir invitert. Det gjør vi bestandig, lover regionansvarlig for rovvilt i Finnmark ved SNO, Magne Asheim.

Fylkesmannen på sin side bekrefter overfor NRK Sápmi at de ikke kan komme på et nytt møte. Men at de har fulgt opp innspillene fra møtet i Lakselv i fjor.

– Fylkesmannen har av ressurs- og kapasitetsmessige årsaker sagt at vi ikke kan arrangere et møte nummer to hvor hensikten med møtet er at rovvilt nemnda og direktoratet for naturforvaltning kommer, skriver Geir Østereng på mail.

– En forvaltning ute av kontroll

Primærnæringsdriverne Pedersen og Anti anser et eventuelt kommende møte som svært avgjørende. De er avhengig av å få avklart hvordan og hva rovvilt myndighetene akter å gjøre med situasjonen. Begge mener at rovviltforvaltningen har mistet kontrollen.

– Det er enormt viktig for oss å få til dette møtet. Blant annet for å få innsikt i hvordan bestandsregistreringen skal foregå. De har en lang vei å gå for at bestandsregistreringen skal bli optimal. De har rett og slett ikke kontroll, mener Pedersen.

Senior rådgiver ved direktoratet for naturforvaltning Lars Bendik Austmo, og Andreas Vikan Røsægg ved fylkesmannen i Troms, har fortalt til NRK Sápmi at de har god registrering av rovdyr. Og dermed også god oversikt over antallet. Men de de sier at det er umulig å registrere hvert eneste rovdyr i Norge. Rovdyrregistrering foregår forskjellig på de forskjellige dyrene.

– Jerven lager hi i omtrent de samme områdene hvert år, så når det kommer til jerv registrerer man antall hi. Mens gaupe registreres ved snøsporing som gjennomføres av SNO. Når det gjelder bjørn foretaes det DNA registrering av ekskrementer, forteller Røsegg ved fylkesmannen i Troms.

I tillegg gjøres det også DNA-registrering av jerve-ekskrementer og hår. Siden tallene man får fra både hiregistrering og DNA-registreringer av jerv er sammenfallende tyder det på at de er gode i følge Røsegg.

Magne Asheim fra SNO bekrefter på sin side at det i noen områder i Finnmark er vanskelig å registrere rovvilt. Og da spesielt i deler av Porsanger.

– Vi sliter med bestandsregistrering av rovvilt over skoggrensa. Og vi har veldig mye områder i Finnmark som ligger over skoggrensa, selvom det ikke er så høyt til fjells, forteller Asheim.

Været er en viktig faktor som spiller inn. Deler av Porsanger har vanskelig fremkommelig terreng og mye vind.

– De vanskeligste områdene er de ut mot kysten der det aldri er vindstille. Men i de aller fleste områdene har vi bra kontakt med reineiere, og brukere av utmarka som tipser oss om forekomst av blant annet jerv.

Asheim mener at en måte å få til bedre bestandsregistrering er å engasjere flere folk til å finne rovdyrene.

– Ressurser finnes

De tre jervene som ble tatt i Porsanger er langt sør for sauebeiteområdene.

– Jervene som ble tatt ut med helikopter er langt fra området jeg har mine sauer på beite. Jeg vet at det var en jerveyngling i nærheten av beiteområdet mitt. Men den er ikke tatt ut, forteller Robert Pedersen fra Porsanger.

Asheim forteller at det er mulig for SNO å ta ut flere jerv i Porsanger, dersom direktoratet for naturforvaltning fatter vedtak om det. Han bekrefter også at de har ressursene til å gjøre det, bare vedtakene taes.

I mellomtiden lever sauebøndene og reineierne i Porsanger i uvisshet om sin fremtid.

Korte nyheter