Hopp til innhold

Elgejegere sinte på FeFo

Finnmarkseiendommen har solgt rettighetene til elgjakta i Øvre Anárjohka nasjonalpark til et privatforetak som tar nesten tjue tusen kroner per jeger, skriver avisa Avvir. Det har satt sinnene i kok i Karasjok elgjegerforening.

Jeger

FeFo har solgt ansvaret for elgjakta i Øvre Anárjohka nasjonalpark til et privat foretak. De lokale elgjegerforeningene mener dermed det blir fremmede jegere i parken, og ikke lokale. (Illustrasjonsbilde.)

Foto: Kallestad, Gorm Kallestad / Scanpix

– Helikopterjakta i nasjonalparken i regi av FeFo har ikke lyktes. Vi har foreslått flere løsninger for å gjøre jakta i dette området mer tilgjengelig for Finnmarks befolkning, men nå åpnes denne jakta for hele verden. Vi synes det er for galt at jakta kommersialiseres på denne måten, sier leder for Karasjok elgjegerforening Jan Idar Somby i en radiodebatt på NRK Sápmi.

Solgt rettighetene til privat selskap

Finnmarkseiendommen (FeFo) har solgt rettighetene til elgjakta i Øvre Anárjohka nasjonalpark til det Tana baserte selskapet Arctic Hunting Adventures AS.

Rettighetene er solgt for to år fremover. Selskapet tilbyr helikoptertransport og jakt i én uke, med overnatting, til en pris av 19.900 kroner pr jeger.

De to siste årene har det ikke vært jakt i nasjonalparken. Elgjegerforeningen mener det skyldes at det er for dyrt å reise inn med helikopter, som pr dags dato er eneste måten å kunne jakte i området, dersom man ikke går til fots.

Dermed har det ikke blitt noen forvaltning av elgstammene i nasjonalparken.

Mener det ikke er grunnlag for sinnet

Arctic Hunting Adventures sier at de på denne måten vil kunne være med på å forvalte elgstammene i Øvre Anárjohka.

– Det har ikke vært noen jakt i nasjonalparken i utgangspunktet, så på denne måten vil man kunne forvalte elgstammen, forklarer salgs- og markedsansvarlig i selskapet, Marcel Mennink, til NRK.

Elgjakt i Anarjohka Nasjonalpark

Skal man jakte elg i Øvre Anárjohka må man flys inn med helikopter.

Foto: Finnmarkseiendommen

Han mener de lokale jegerne ikke har noen grunn til å være sinte siden det likevel ikke har vært jakt der, og fortsatt kan alle som kjøper jaktløyve av dem jakte der, inklusive finnmarkinger.

– Lokalbefolkningen har ikke råd

Jan Idar Somby er ikke enig i resonnementet til Mennink. Siden det fra før av var dyrt, så vil det hvertfall nå være for dyrt for lokalbefolkningen mener han.

– Jakta er kanskje åpen for finnmarkinger, men den er nå fire ganger dyrere enn den var i fjor, dermed sier det seg selv at fylkets befolkning ikke har råd til dette.

Jan Idar Somby

Jan Idar Somby er kritisk til at Finnmarkseiendommen ikke tilrettelegger jakta for lokalbefolkningen. (Arkivbilde.)

Foto: Ann Marita Eriksen / NRK

Direktør i FeFo, Jan Olli, forteller at FeFo har prøvd å gjennomføre jakt i nasjonalparken. Det har ikke lyktes uten å få et stort underskudd på jakta der.

– Dette underskuddet må dermed dekkes av de andre som jakter, og meningen er at jakta skal være så billig som mulig for Finnmarksbefolkning, forteller Olli.

Foreslo annen løsning

Et av forslagene til elgjegerforeningene i Karasjok og Kautokeino er å gi løyve til å ha jaktleiren akkurat på grensen til nasjonalparken, så kan jegerne derfra gå innover i parken for å jakte.

Dette forslaget ble forkastet av FeFo.

– Vi vurderte det, men vi klarte ikke å se hvordan det effektivt skulle kunne være med på å ta ut så mange elg som det er ønskelig.

– FeFo bryr seg ikke

En som tidligere har jaktet i nasjonalparken er leder for Kautokeino elgjeger-forening, Per Nils Sari. Han mener at FeFo ikke lytter til lokalbefolkningen på samme måte som Statskog gjorde.

– Da jeg jaktet der var det Statskog som hadde ansvaret, og da var det på langt nær så dyrt som etter at FeFo tok over, mener Sari.

Sari mener at FeFo ikke hører på lokalbefolkningen, og henviser til forslaget de fremmet sammen med Karasjok elgjegerforening.

– Vi hadde en god kommunikasjon med Statskog som fungerte. FeFo ser ikke ut til å bry seg om lokalbefolkningen i det hele tatt, tordner han.
Jan Olli tilbakeviser påstanden til Sari.

Prosjektleder Jan Olli

FeFo direktør Jan Olli sier at avtalen med det privateselskapet er en prøveordning. (Arkivbilde.)

Foto: Piera Balto / NRK

– Selvfølgelig bryr vi oss om elgjegerne, og jeg føler vi har en god kommunikasjon, mener Olli.

– Formålet er ikke å tjene penger

Han viser til at FeFo har prøvd å få til en ordning for elgjakta i Øvre Anárjohka de siste årene, men at det ikke har vært interesse for det blant lokalbefolkningen.

– Vi kan ikke subsidiere elgjakta i nasjonalparken, men samtidig er ikke formålet til FeFo å tjene mest mulig penger, fastlår direktøren.

Hverken FeFo eller Arctic Hunting Adventures vil gå ut med hva avtalen mellom dem kom på i kroner og øre.

Somby påpeker at de flere ganger har bedt om innsyn i regnskapet for elgjakta fra FeFo, uten å ha fått det. Foreningen vet dermed ikke hvor mye FeFo tjener eller taper på elgjakta.

Ikke lagt ut på anbud

Avtalen mellom Finnmarkseiendommen og Arctic Hunting Adventures er en prøveordning på to år, der FeFo etter disse to årene vil evaluere om det har vært vellykket eller ei i forhold til å forvalte elgstammen i Øvre Anárjohka.

Salget av jaktlisensen i nasjonalparken ble ikke lagt ut på anbud.

– Arctic Hunting Adventure har tidligere vist interesse for å ta over ansvaret for jakta i Øvre Anárjohka, og siden dette er en prøveordning så vi ikke det som nødvendig å legge det ut på anbud, forteller direktør Olli.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),