Hopp til innhold

Fant ikke reinkjøtt i Oslo-butikker

I Oslo-butikkene var det flere titalls kjøttsorter å finne, men kommunetoppene i Norges største reindriftskommune kunne ikke finne reinkjøtt i hyllene.

Formannskapsmedlemmer i Kautokeino, Anton Dahl og Anders Buljo
Foto: NRK

Før formannskapsmedlemmer i Kautokeino møtte landbruksministeren for å snakke om slaktesituasjonen i Vest-Finnmark, var de en tur i de største matbutikkene i Oslo. Der var de på leting etter reinkjøtt.

Forbrukere sliter med å finne reinkjøtt i butikker , mens reineiere ikke får slaktet fordi slakteriene sier det ikke er marked for reinkjøtt. Rema 1000, Rimi og ICA butikker har på sin side sagt at de selger like mye reinkjøtt som før .

– Krokodillekjøtt, men ikke reinkjøtt

Kautokeinos formannskapsmedlemmer Anders S. Buljo (Flyttsamelista) og Anton Dahl (Venstre) fant ikke reinkjøtt i de butikkene de var i.

– Her er oksestek og masse annen kjøtt. Jeg tror til og med de har krokodillekjøtt, ler Anton Dahl, mens han leter i disken og hyllene.

– Det er flere titalls forskjellige kjøttsorter her, men ikke reinkjøtt, konstaterer Anders S. Buljo.

– Rart

Han synes det er rart at det ikke er reinkjøtt å finne i butikkene sett i sammenheng med at reinkjøttlagrene er fulle i nord.

– Det får konsekvenser for økonomien til reineiere at de ikke får solgt slakterein til slakteriene. Det er noen som ikke har fått slaktet i det hele tatt. Du kan jo selv tenke deg hvordan situasjonen blir når regningene hoper seg opp samtidig som pengboka er tom. Det er en vanskelig situasjon for de som må oppleve det.

Samtidig kommer myndighetene med slaktekrav som må oppfylles. Hvis det ikke blir gjort kan reineiere bli straffet med sanksjoner.

– Det er press mot reineiere fra alle kanter.

Etter en runde i matbutikker i Oslo sier Buljo at han nå kan forstå hvorfor reinkjøttlagrene er fulle i nord.

– Når man ikke finner reinkjøtt i butikken, hvordan kan man da kjøpe det, spør han.

– Ivaretar ikke reinkjøtt

Anton Dahl sier at det at de ikke finner reinkjøtt i butikkene beviser det de har hatt mistanke om lenge:

– Reinkjøtt blir ikke ivaretatt av kjedene eller av andre, selv om reinkjøttlagrene er stappfulle i nord.

– Hvordan ser du på det?

– Det har sikkert noe med markedsføringen å gjøre. Den har måttet slå totalt feil når man sier at det ikke er marked for det. Vi har jo selv opplevd også her i Oslo at det er etterspørsel etter reinkjøtt, men det finnes jo ikke å få kjøpt.

Hilde Berg i Oslo fant ikke reinkjøtt i butikken
Foto: NRK
Glad i reinkjøtt

Hilde Berg i Oslo er også i butikken på utkikk etter reinkjøtt til middagen.

– Reinkjøtt er veldig godt og jeg er veldig glad i det.

Hun mener at butikkene skulle tatt inn reinkjøtt og hun tror absolutt at det er marked for det.

– Hvis de markedsfører det godt, så tror jeg det er marked for det, sier Berg.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),