Hopp til innhold

Sliter med å få tak i reinkjøtt

Forbrukere sliter med å finne reinkjøtt i butikker, mens reineiere ikke får slaktet fordi slakteriene sier det ikke er marked for reinkjøtt.

Reinsteik
Foto: Pressebilde Matprat.no

Reineiere får ikke lenger solgt slakterein . Dette skaper store problemer for reindriften som dermed ikke kan oppfylle kravene til staten om å få ned reintallet.

Reinslakteriene forteller at de ikke lenger kan kjøpe rein, fordi det ikke er marked for reinkjøtt. De sier at det heller ikke har nyttet med en reklamekampanje på TV.

Forstår ikke

Audun Lona i Oslo kan ikke forstå at det ikke skal være marked for reinkjøtt. Han tråler ofte de store butikkene i Oslo etter reinkjøtt, men sliter med å finne reinkjøtt.

– Jeg kan finne et stykke her og et stykke der, ja, til en høy pris, men når man bruker like mye i bensinpenger for å få tak i reinkjøttet som det kjøttet koster, så er det vel det samme. Det man finner i Oslo er stort sett ”skrapkjøtt” som selges som finnbiff.

– Hva synes du om at slakteriene påstår at det ikke er marked for reinkjøtt?

– Det er noe jeg ikke forstår. Jeg bor i Norges hovedstad med over en halv million mennesker. Uansett burde det være et marked. Men når det ikke finnes reinkjøtt og butikkene sier de ikke får tak i reinkjøtt, så må det være noe som er galt en eller annen plass i kjeden, sier Lona.

– Må være et marked

For en tid siden meldte media om at finnbiff var en av de mest viste oppskriftene på Norges største mattnettsted, matprat.no. Når Lona sjekket dette i dag var finnbiff på 2.plass.

– Dette burde vel fortelle litt om at folk kjenner til reinkjøtt og at det må være et marked for det.

Får ikke kjøpt kjøtt

NRK Sámi Radio har fått mange tilbakemeldinger fra folk som ikke kan forstå at det ikke er marked for reinkjøtt.

En som har lest saken skriver i en e-post at han gjerne hadde kjøpt reinkjøtt, men at det er umulig å få tak i.

– Jeg kan godt tenke meg å kjøpe reinkjøtt. Det er bare det at jeg ikke vet om en butikk, eller en restaurant som selger det lokalt. Det hele minner meg mye om skreisalget. Mye bra fisk går til utlandet. Vi i sør får nesten ikke kjøpe det en gang.

– For dyrt

En tredje som har lest saken skriver at han gjerne hadde kjøpt reinkjøtt, men at prisen i butikken er hinsides det han og andre med ei gjennomsnittlig lønn har råd til å betale.

– Mellom 300-400 kroner kiloen for reinsteik er jo helt vilt. Så selv om vi er veldig glad i reinkjøtt, skjer det aldri at dette kjøpes i butikken, men kommer mye rimeligere via andre. Da blir det heller sjelden reinkjøtt på tallerkenen, skriver han.

Korte nyheter

  • Sametinget besøker pitesamisk område

    Tirsdag 6. og onsdag 7. mai skal Sametinget reise rundt i pitesamisk område i Nordland og ha dialogmøter med pitesamiske institusjoner for å høre mer om hvilke utfordringer de har.

    Sametingsråd Maja Kristine Jåma skal sammen med politisk rådgiver Nils Ante Eira besøke Dållågádden Villmarkscamp i Tollådalen i Beiarn, Adde Zetterquist Kunstgalleri og Nordland nasjonalparksenter på Storjord i Saltdal og bedriften til Margareth og Lennart Ranbergs fra Moen, og ha dialogmøter med Torill og Knut Sivertsen og styret i Salto Bihtesamiid Searvi/Salten Pitesamiske Forening.

    De skal også ha møter med pitesamisk senter Duoddara ráfe, Saltfjell reinprodukter, ordfører i Fauske Marlen Rendall Berg (Sp), foreningen Pitesamisk Museum, Duokta reinbeitedistrikt og Ballvatn reinbeitedistrikt.

    Pitesamiske bygninger ved Nordland nasjonalparksenter
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Dielddanuoris ođđa sátnejođiheaddji

    Vuosaárgga váljejuvvui sápmelaš Dielddanuori sátnejođiheaddjin njealjji mánnui, Dielddanuoris Mátta-Romssas, go sátne­jođiheaddjii ii sáhte doaibmat sátnejođiheaddjin go seammás lea fága­ovddas­vástideaddjiin el-fidnodagas.

    Dielddanuori sátne­jođiheaddji Robin Ridderseth lea miesse­mánu 6. beaivves gitta čakčamánu 4. beaivve rádjai sátne­jođiheaddji ámmáha virgelobis. Duogáš dása lea go El bearrái­geahčču ii dohkket ahte son ollesáigge bárggus sátne­jođiheaddji, seammás go son lea fága ovddas­vástideaddji elektrihkkár­fitnodagas.

    Ridderseth lohká iežaset dál ohcat earáid fága­ovddas­vástideaddji bargui, muhto lohká váttisin gávdnat olbmuid dákkár bargui.

    Gielddaid oktasašlihttu, KS lea maid geahčadeamen rihkku go El-bearráigeahčču mearrádus olbmoš­vuoigat­vuođaid go Ridderseth ii beasa doaibmat sátne­jođiheaddjiin.

    Máŋŋebárgga rájes doaibmá Odd-Are Hansen sátne­jođiheaddjin. Son ii loga politihkka rievdat, muhto son áigu atnit erenomážit sámi áššiid čálmmis.

    Robin Ridderseth, Odd-Are Hansen
    Foto: Mathis Eira / NRK
  • UiT får 30 mill. til nytt forskningssenter

    Universitetet i Tromsø, UiT Norges arktiske universitet, har fått 30 millioner kroner fra Forskningsrådet til et nytt forskningssenter.

    Det skal fremme god livskvalitet og styrke trivsel, myndiggjøring og tilhørighet for utsatte barn og unge i nord, opplsyser UiT i en pressemelding.

    Senteret Arctic Research Centre for Children and Youth at Risk skal etableres og ledes av Institutt for barnevern og sosialt arbeid på HSL-fakultetet.

    – Vi skal forske på hva som kan øke utsatte barn og unges følelse av å bli verdsatt i hverdagen, forteller prosjektleder og professor Rita Sørly.