Hopp til innhold

Etterlyser bedre samarbeid mellom grensene

I dag ble Sametingets ungdomskonferanse avsluttet. Konklusjonen er at samiske ungdommer blant annet etterlyser større samarbeid mellom samiske utdanningsinstitusjoner over landegrensene.

Deltakerne på Sametingets ungdomskonferanse 2009

Deltakerne på Sametingets ungdomskonferanse 2009

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Arbeidsgruppen til Sametingets ungdomspolitiske utvalg la fram det samlede resultatet til de forskjellige arbeidsgruppene om hva de synes er viktig i temaet utdanning.

I resolusjonen etterlyser de et større samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene i Norden, de vil at samisk ungdom skal lettere kunne ta hele eller deler av utdanningen i nabolandene.

- Det bør utarbeides en oversikt over hvilke samiske utdanninger som tilbys i Norden, dette for å gjøre det lettere å velge utdanning, sa arbeidsgruppa under presentasjonen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Presentasjonen av resolusjonen

Presentasjonen av resolusjonen

Foto: Sigve Nedredal / NRK

- Mindre hindringer av grensene

Nestleder Mats Jonas Pavall i SUPU sier at det er viktig at landegrenser ikke hindrer samisk ungdom i å ta den utdanningen de ønsker.

- Det bør ikke være slik at ungdom hindres i å ta en utdannelse i et annet land på grunn av for eksempel at de ikke får støtte til utdanningen, sier Pavall.

- Viktig å høre på de unge

Kirsti Guvsám

Kirsti Guvsám (NSR)

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Sametingsrepresentant Kirsti Guvsám i oppvekst-, omsorgs- og utdanningskomiteen på Sametinget var invitert til å delta på konferansen. Hun er godt fornøyd med konferansen.

- Dette har vært kjempeinteressant, og det er flott å se at det finnes så mange flinke samiske ungdommer, sier Guvsám.

Hun sier at slike konferanser er viktig fordi da får de kjennskap til unges syn i forskjellige temaer som de kan fremme på Sametinget.

Forskjellige samiske språk som valgfag

Et annet forslag i resolusjonen er at det bør være mulig å velge flere forskjellige samiske språk som valgfag på skolen. Det vil si at de som for eksempel har nordsamisk som morsmål skal få muligeten til å lære seg lule- eller sørsamisk.

Guvsám synes det er en god idé:

- Dette er et veldig viktig og godt forslag, sier hun.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK