Hopp til innhold

Her møter Bjørnemannen bamsegutten

– Dette må du bare nyte, sier Hermann Sotkajervi til NRK-reporter Eilif Aslaksen. Bare minutter tidligere har han intervjuet Sotkajervi – med bjørnen stående bare 10-15 meter bortenfor.

NRK-reporter Eilif Aslaksen blir med Hermann Sotkajervi i skogene i Pasvik for å se bjørn.

Hermann Sotkajervi

Hermann Sotkajervi hjemme i Vaggetem i Pasvikdalen.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Søndag kveld får du se de unike bildene i dokumentaren «Bjørnemannen» på NRK1 klokken 21.

– Jeg er ikke redd, sier NRK-reporteren i Folk-dokumentaren.

Historien handler om 62-åringen Hermann Sotkajervi fra Pasvik. Hele livet har levd sammen med bjørnene i skogene hvor Norge, Russland og Finland møtes.

– Oi, det har jeg ikke tall på, svare Sotkajervi når han blir spurt om hvor mange ganger han har møtt bjørner på nært hold.

  • Se og les også historien om hvordan Sotkajervi reddet den vesle traktoren fra å bli knust: Slik reddet han Bambi

Møtte binne med tre unger

Mest kjent er han som jeger. En stund var han Norges eneste offentlige heltids bjørnejeger. Sotkajervi er også en dyktig fotograf, og mange av de unike bildene vises søndag.

Blant annet fra et møte hvor han oppdager ei binne med tre unger som er i ferd med å spise på et elgkadaver i skogen.

– Mange har hørt at ei binne med unger, og som i tillegg spiser, kan være livsfarlig for mennesker. Opptakene mine viser at dyrene springer vekk med en gang dem oppdager at det er folk i nærheten, forteller Sotkajervi.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Hermann Sotkajervi fra Pasvik har filmet bjørner i snart 50 år. Her er et av opptakene hans. Bildene er fra Folk-dokumentaren "Bjørnemannen" av Nils John Porsanger og Eilif Aslaksen, NRK Sápmi.

Dette er et av opptakene til Hermann Sotkajervi som viser i Folk-dokumentaren søndag 15. desember klokken 21 på NRK1.

Han understreker imidlertid at bjørnen kan finne på å jage vekk mennesker hvis den blir overrasket.

– Den kan tro det er en konkurrent, og da kan den gi beskjed om at det er best å trekke seg unna. Det kan hende den går til skinnangrep, men det er sjelden. Jeg har aldri opplevd det. Men normalt har bjørnen dratt av gårde lenge før man får sjansen til å se den. Derfor bør man nyte øyeblikket hvis man er så heldig å se en bjørn i skogen, sier Sotkajervi til nrk.no.

Kryper ned i et bjørnehi

Selv er han svært fortrolig med bamsen. På en jakttur i Russland, på grensen til Mongolia, kryper han ned i et hi hvor det ligger ei binne med to unger.

– Hundene hadde vært lenge ned i hiet som var i en bergsprekk. Jeg spurte den russiske jaktsjefen om jeg kunne krype ned, og etter en stund nikket han. Ettersom hundene ikke hadde klart å få bjørnene til å røre seg, vurderte jeg det slik at det ville være ufarlig å krype inn. Dette er noe av det sterkeste og største jeg har opplevd med bjørner, forteller Sotkajervi til nrk.no.

Helt siden han var 14 år har han vært nær bjørner. Det første møtet fikk

Hermann Sotkajervi

Hermann Sotkajervi og Metso følger ferske bjørnespor ved Pasvikelva.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK
Hermann Sotkajervi (t.v.) og Nils John Porsanger

Hermann Sotkajervi (t.v.) og NRK-fotograf Nils John Porsanger sjekker opptakene.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK
NRK-reporter Eilif Aslaksen i et bjørnehi

NRK Sápmi-reporter Eilif Aslaksen i et bjørnehi.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

han til og med filmet.

– Med min avdøde brors filmapparat fikk jeg filmet bjørnen. Den løp bare 15-20 meter fra meg. Bjørnen var ikke sint og jeg var heller ikke redd. Det første møtet ble positivt, og det har nok betydd mye for meg i ettertid, sier han.

– Bestefar viktig for meg

Interessen for bjørn ble vekket takket være bestefaren. Han var en dyktig og ivrig jeger i Pasvik.

– Allerede som liten gutt fikk jeg høre historier om bjørn og jakt av bestefar. Mange av historiene jeg fortalte til pappa senere hadde han ikke hørt. Bestefar var den store inspirasjonen for meg, og av og til når jeg går i skogene føler jeg at han er med meg.

– Jeg husker stemmen hans veldig godt. Denne familietradisjonen forsøker jeg å føre videre, og eldstesønnen min, Ben Arne viser stor interesse og dyktighet, forteller Hermann Sotkajervi.

For reporter Eilif Aslaksen og fotograf Nils John Porsanger fra NRK Sápmi ble møte med bjørnen i Pasvikdalen et minne for livet.

Avliver myter og fordommer

– Dette er noe av det største vi har opplevd som journalister. Å sitte i skogen med en ungbjørn som kanskje aldri har sett et menneske før, var både surrealistisk og fantastisk på en gang.

– Heldigvis ble vi smittet av den spesielle roen til Hermann, og klarte derfor å både intervjue og filme episoden. Vi har jobbet som journalister i 30 år, men aldri opplevd noe som kan sammenlignes, sier Porsanger og Aslaksen.

– Men helt seriøst, var dere ikke redde?

– Nei, ikke redde, men heller skjerpet. Vi stolte hundre prosent på Hermanns vurderinger. Nå i ettertid kan vi si at det å gå i skoger hvor vi vet at det kan være bjørn, ikke er fryktelig eller skummelt lenger. Opplevelsene med turene sammen med Hermann har avlivet masse myter om og fordommer mot bjørnen, sier NRK-journalistene.

Dokumentaren sendes på NRK1 søndag 15. desember klokken 21.

Bjørn i Pasvik

– Bjørnen går ofte opp på steiner for å virke større, forklarer Hermann Sotkajervi.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK