Hopp til innhold

– Min musikk er ikke for barn

Sametinget tildelte penger til den samiske rapartisten Slincraze fra potten for musikkutgivelser for barn. Men artisten selv mener ikke at tekstene hans passer seg for barn.

Slincraze på Riddu Riddu
Foto: Tor Even Mathisen / NRK

– Musikken min inneholder såpass grove tekster at de ikke er egnet for barn, sier "Slincraze" - eller Nils Rune Utsi (19) som han heter.

Selv sier han at han lager musikk som passer best til ungdom over 14 år og eldre.

Fikk støtte til CD

Nils Rune Utsi (19) ble kjent i Sápmi da han i 2005 fremførte sangen "Givssideapmi" (oversatt til norsk; mobbing, red.anm) under pausen på Sami Grand Prix. Siden har han opptrådt på en rekke festivaler, By:Larm og for selveste HM Kong Harald V på hans syttiårsdag.

Han var én av de 32 artistene som i 2009 søkte om støtte til CD-produksjon av Sametingets tilskuddsstyre som årlig støtter samiske artister. Mens 17 fikk avslag, var Utsi en av de heldige.

Også i fjor var det de samme prioriteringene som tilskuddsstyret bevilget penger etter som i år, nemlig utgivelse av tradisjonell joik og religiøse tekster, alle sjanger tilhørende sør- og lulesamisk musikkutgivelse, samt musikkutgivelser for barn.

– Ungdom liker musikken hans

Det er Sametingets tilskuddsstyre som tar den endelige beslutningen over hvilke artister som får støtte til CD-produksjon. Ifølge nåværende leder i tilskuddsstyret Marie Therese Nordsletta Aslaksen, og tidligere leder Ann-Mari Thomassen (2005-2009) følges disse kriteriene veldig nøye.

– Vi er nødt til å følge kriteriene veldig strengt, siden søkermassen er veldig stor, sier begge ledere til NRK Sámi Radio.

– Men artisten "Slincraze" sier selv at han ikke lager musikk for barn. Hvorfor fikk han da støtte under posten "musikkutgivelser for barn"?

– Vi støttet Slincraze sitt prosjekt fordi vi mente at hans prosjekt var et godt prosjekt, og fordi ungdom liker musikken hans veldig godt, sier fjorårets leder av Sametingets tilskuddsstyre, Ann-Mari Thomassen.

Thomassen sier samtidig at ungdom også er barn fram til fylte 16 år.

«Tekstene hans er såpass grove at de ikke egner seg barn, men de egner seg strengt tatt ikke for ungdom heller»

Magnus Vuolab

– Upassende musikk for unge

Musihkkadahkki Magnus Vuolab

Samiske komponisters nestleder og musikkprodusent Magnus Vuolab reagerer på Sametingets bevilgninger.

Foto: Anne Olli / NRK

Magnus Vuolab, som er nestleder i Samiske komponisters forening, har god kjennskap til den samiske rapartistens musikk.

Vuolab reagerer nå på at Sametingets tilskuddsstyre har bevilget penger til en CD-produksjon som ikke egner seg for barn - på tross av egne retningslinjer og prioriteringer om å støtte CD-utgivelser for de yngste.

Han synes det er upassende at de pengene som skulle gått til prosjekter som tilbyr musikk for barn, heller er brukt til en artist som lager musikk for voksne.

– Jeg er enig med Nils Rune Utsi om at tekstene hans er såpass grove at de ikke egner seg for barn, men jeg synes strengt tatt at de ikke egner seg for ungdom heller, sier han.

– Riktig beslutning

Ann Mari Thomassen

Sametingets Ann-Mari Thomassen ville valgt det samme om igjen.

Foto: Norske Samers Riksforbund/Pressebilder

Men Sametinget er ikke enig i kritikken.

– Det var et godt prosjekt og vi rådførte oss også med Sametingets musikkutvalg om det var et godt prosjekt eller ikke. Jeg mener fortsatt at vi gjorde en riktig beslutning, sier tidligere leder av Sametingets tilskuddsstyre, Ann-Mari Thomassen.

Thomassen sier at styret har tatt hensyn til Sametingets egne prioriteringer og understreker at hun ville ha støttet det samme prosjektet en gang til dersom hun måtte velge på nytt.

Glad for utradisjonell støtte

Nils Rune Utsi er om dagen travelt opptatt i studio i Masi i Kautokeino kommune hvor han nå jobber med sin nye plate, som etter planen skal være ferdig i Oktober senere i år. Artisten selv er fornøyd med at Sametinget velger å støtte utradisjonell samisk musikk.

– Jeg synes det er bra at de tør satse på annerledes musikk, sier han.

Uten støtten fra Sametinget ville ikke han kunnet produsere en ny CD-plate i år.

– Det betyr mye for meg fordi den skyter fart i musikkarrieren min, samtidig som det gjør det lettere for meg å fokusere på å videreutvikle meg selv og musikken min, sier Nils Rune Utsi.

SlinCraze

Slincraze - eller Nils Rune Utsi er glad for støtten. Og en ny plate er på trappene.

Foto: NRK

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK