Hopp til innhold

«Time» out for Rieppi-vindmøllepark

Storfjord kommune og vindkraftselskapet har kastet håndkleet, men er ikke ferdige med forhandlingene.

Ingir Anne Nango Baal

Flere hadde med seg bannere under folkemøtet om vindkraftplanene til Troms Kraft, men noen viste også støtte til kraftselskapet.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

Både reindrifta i Helligskogen og miljøorganisasjoner viste stor motstand mot Troms Kraft produksjon AS sine planer om 26 vindmøller i Rieppi i Skibotndalen.

Men enkelte viste støtte til kraftselskapet, fordi de mener at landet trenger strøm også i fremtiden.

«Time out»

Prosjektleder for fornybar energi i Troms Kraft Produksjon, Ronald Hardersen, må bare registrere at han ikke er lenger på forhandlingsposisjon med Storfjord kommune.

Kommunen er ikke tilfreds med hvor mye penger kraftselskapet vil legge igjen.

Ronald Hardersen

Ronald Hardersen

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

– Som ordføreren sa så er vi i en posisjon hvor vi har tatt en «time out» for å tenke oss litt om. Hva som skjer i fortsettelsen får vi vente å se på, sier Hardersen.

Er dere villige å tilby Storfjord kommune bedre økonomiske vilkår?

– Vi forhandler om saken, så får vi se hva resultatet blir, svarer Hardersen kort.

Reindrift skjuler ikke motstand

– Det er klart vi er imot prosjektet. Det er ingenting å legge skjul på, sier lederen Karen Inger Marit Baal i Helligskogen reinbeitedistrikt.

Karen Inger Marit Baal

Karen Inger Marit Baal

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

En vindmøllepark ville ha snudd alt på hodet for distriktet som har helårsbeite, noe som er litt uvanlig. Det vil si at de flytter ikke reinsdyrene til innlandet om vinteren, slik som de fleste andre reinbeitedistriktene gjør.

– Prosjektet vil berøre alt. Det vil gå utover kalvingsland, høstbeiteområdet og flytteveier, sier hun.

Hvilke andre ulemper?

– Skibotndalen er såpass bratt overalt, at vi har ingen mulighet å ferdes et par kilometer lenger bort. Vi er avhengige av den flytteveien, sier Baal.

– Skibotndalen ødelagt nok

Nestlederen, Ørjan Holm, i Norges Miljøvernforbund vil ikke se mer urørt natur bli ødelagt av et kraftselskap, særlig i Skibotndalen, hvor inngrep er allerede et kjent fenomen.

– Det er veldig stor motstand mot dette. Det er klart det at Skibotndalen allerde er ødelagt på mange vis med den kraftutbyggingen, og de inngrepene som er gjort gjennom årene. Nå får nok være nok, sier Holm.

Kommunen kan ikke stoppe vindmølleparken

Seksjonslederen Arne Olsen i NVE forteller at det er vanlig med stor engasjement for vindkraftsaker uansett hvor han er i landet.

Arne Olsen

Arne Olsen

Foto: Klemet Anders Sara / NRK

I Storfjord var det 50-60 fremmøtte.

Olsen forteller at selv om kommunestyret i Storfjord avviser vindkraftprosjektet, så kan NVE klage på vedtaket til departementet.

– Dersom kommunens NEI følges av mange andre viktige grunner, så kan vi følge kommunen, men det finnes i dag 4-5 saker av de tilsammen 90 sakene, at vi har kommet frem til en annet resultat enn kommunen, sier Olsen.

Så det er ikke avgjørende dersom kommunestyret stemmer nei til vindkraftutbygging?

– En av de sakene hvor kommunen sa nei og vi sa ja, fikk vi tilslutning ved klagebehandlingen. En annen sak som er avklart endelig, der fikk vi ikke medhold. Nå er det 4 saker i departementet som klagesaker der vi har sagt ja og kommunene har sagt nei, og vi venter på hva den endelige utfallet blir, sier Olsen.

NVE skal på befaring til Helligskogen reinbeitedistrikt i vinter, og Olsen forklarer hvordan saksgangen er videre.

– Nå skal vi vente på alle høringsuttalelsene. Når de har kommet inn så vil vi vurdere konkret om det er behov for tilleggsopplysninger eller tilleggsutredninger, også vil vi gå videre å avklare saken med et ja eller nei

Har tro på vindmøllepark i 2020

Troms Kraft produksjon har tiltro til at NVE gjør et grundig saksbehandling i forhold til prosjektet.

– Våres målsetning er å sette opp vindmøllepark til 2020, sier Ronald Hardersen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK