– Samer kan dømmes til fengsel

– Jeg er ikke enig i Jarl Hellesvik sin fortolkning av ILO-konvensjon nr. 169, artikkel 10. Denne artikkelen oppstiller ikke et forbud mot at urfolk skal fengsles. Den oppstiller ikke noen forbud mot å fengsle samer eller andre urfolk, men den sier at det bør være andre straffemåter i tillegg til fengsel. Det vil si at primært burde man ha andre straffemåter i forhold til urfolk, forklarer Laila Susanne Vars (35).

Vars er utdannet cand.jur fra 2001 og 28. januar 2010 disputerte hun for den juridiske doktorgrad med tema «The sámi people's right to self-determination» (Det samiske folkets rett til selvbestemmelse).

– Samer skal helst straffes på andre måter enn fengsling, hvis de bryter loven. Det har Norge forpliktet seg til i den internasjonale ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter, hevder hammerfestingen Jarl Torfinn Hellesvik (65) i organisasjonen Etnisk og demokratisk likeverd (EDL), skriver ABC Nyheter .

I Norge, som har sluttet seg til urfolkskonvensjonen, er samer definert som urfolk. Dermed har samene krav på en annerledes straffeutmåling enn resten av befolkningen, påstår Hellesvik.

– Utvetydig krav

Hammerfesttingen Jarl Torfinn Hellesvik er en av de ideologiske inspiratorene i organisasjonen Etnisk og demokratisk likeverd (EDL), som er kjent for å stille seg kritisk til alt som har med samiske urfolksrettigheter å gjøre.

Hellesvik sier at det ikke er mulig å tolke denne artikkelen i ILO-konvensjon 169 feil.

– Formuleringene i artikkel 10 i ILO-konvensjon 169 er så utvetydige, at dersom Norge mener samene er et urfolk, forbryter man seg mot konvensjonen ved å fengsle samer, hevder Hellesvik.

EDL kjemper for at Norge ikke lenger skal godta ILO-konvensjon 169, fordi de mener den er irrelevant for det norske samfunnet.

– Det som er sentralt med artikkel 9 og 10 i ILO-konvensjon 169, er at konvensjonen ikke er ment å gjelde for folkegrupper som er integrert i det samfunnet de bor i. Jeg mener at ILO-konvensjonen ikke er relevant for norske forhold, mener Hellesvik.

Sametingspresident Egil Olli (Ap) frasier seg også bruken av denne internasjonale urfolksrettigheten i Norge.

– Det vi har sett som viktig, er at samer må få benytte sitt språk både i rettssaker og som innsatte i fengsel. Utover det mener vi ikke at samer skal ha andre straffereaksjoner enn fengsel. Det har vi ikke ment, understreker president Egil Olli (63) ovenfor ABC Nyheter.

– Urfolk lever i veldig forskjellige situasjoner

Sametingets visepresident forklarer at begrunnelsen for teksten slik den er skrevet i konvensjonen, er at urfolk lever i veldig forksjellige situasjoner rundt om i verden.

– Noen urfolk er stammefolk, og de bor i stammesamfunn helt avsides og uten noen særlig kontakt med andre folk. De har ingen kontakt med den vestlige verden og dens normer. For dem vil en fenselsstraff, hvis de tas bort fra sitt samfunn og settes i fengsel, ha veldig store negative konsekvenser. Det kan være veldig traumatisk og medfører ofte at de urfolkene som havner i fengsel tar livet av seg. Det er på grunn av det sjokket, som det å bli fengslet medfører , forklarer Vars.

Hun minner om at konvensjonen skal kunne gjennomføres i mange forskjellige land og forskjellige situasjoner. Det at et land, slik som Chile, gjennomfører fortolkningen på en måte, betyr ikke at Norge skal gjennomføre det på samme måten.

– Konvensjonen har et visst rom for tolkning i hver stat, slik at de skal kunne tilpasse den til sitt eget rettssystem. I Norge har ikke denne artikkelen vært noen stor kampsak for det samiske folket, at man ønsker alternative straffemetoder. Selv om det har vært en sak oppe for domstolene, hvor dette ble aktualisert, så har ikke det vært noe stort stridsspørsmål om at samene ikke skal kunne dømmes til fengselsstraff. Den allmene rettsoppfatningen blant samer er at man skal straffes for lovovertredelser på lik linje med andre borgere, sier Vars.

Advokat har prøvd

Karasjok-advokat Trond Biti har som forsvarer påberopt seg bestemmelsen i ILO-konvensjon 169 om at ufrolk ikke skal fengsles.

– Den paragrafen har jeg påberopt ved noen anledninger, blant annet for en reindriftsutøver som promillekjørte, men det ble mye rabalder, opplyser Biti til ABC Nyheter.

– Av og til påberoper jeg med ILO-bestemmelsen, men i praksis har samfunnsstraff fått stor utbredelse. Systemet er ganske fleksibelt, hevder Biti.

Biti mener at norske dommere ikke vil godta at denne artikkelen blir gjeldende i norsk rett.

– Dommere er opportunistiske. De vet det vil gi store oppslag om de skulle legge til grunn bestemmelsen om å unngå fengsling. Likhetstankegangen er så dyp og rotfestet at man kanskje kan tenke det, men ingen vil si det direkte at Norge er forpliktet, fortsetter Biti.

– Å påberope seg ILO-konvensjonens artikkel 10, er å banne i kirka, sier han.

Men er ikke likhetstangangen bra?

– Selvfølgelig er det et godt prinsipp. Men når man prøver seg med ting til sin klients fordel, tenker man av og til unntak, sier advokat Trond Biti.

– Ikke et forbud mot fengselsstraff

Sametingets visepresident forklarer at ILO-konvensjon nr. 169 ikke setter ned et forbud mot fengselsstraff, men det sies at fortrinnsvis ønsker man andre alternativer.

– I det norske rettssystemet opererer man allerede med samfunnsstraff som et alternativ til fengselsstraff. Så det ligger i det norske rettssystemet allerede, som gjør at man kan benytte i gitte tilfeller samfunnsstraff. Da kan den straffedømte få jobbe i samfunnet. De kan gjøre visse gjøremål, i stedet for å sitte inne, opplyser Vars.

(Artikkelen fortsetter under lydfilen)

ILOs begrunnelse for denne artikkelen er at det finnes statistikker og ekspempler fra andre land, slik som i Australia, hvor det fra 1980- til midten av 1990-tallet døde 220 aboriginere i fengsel.

– Det sier jo litt. Forskning viser at det er en ekstra påkjenning for stammefolk og urfolk å komme inn i en fengselssituasjon. Jeg vil ikke påstå at det er en like stor traume eller en like stor påkjenning for samiske invivider, som nok er mye mer integrert i storsamfunnet enn veldig mange andre urfolk, sier Vars.

I Norge og ellers i Norden skal konvensjonen tilpasses de forholdene og den rettsoppfatningen som eksisterer her.