Hopp til innhold

– Misbruk av navn

I et brev til Tysfjord kommune oppfordrer tilsynelatende fem foreninger og 74 privatpersoner om å tilbaketrekke feilaktig utplasserte samiske stedsnavn. Men flere av avsenderne nekter på at de har noe med brevet å gjøre.

Samiske stedsnavn

Faksimile av leserinnlegg i Lokalavisa NordSalten. Odd N. Jensen, leder av kommunedelautvalget for Kjøpsvik, Hundholmen og Kjelkvik er misfornøyd med at kommunedelsutvalgets navn er brukt i saken. Foto av Odd N. Jensen: Ingar Skogvold.

Foto: Harrieth Aira / NRK

– Vi har ikke skrevet under. Dette er et misbruk av kommunedelsutvalget. Hvis de som har sendt inn brevet ønsker å ha vårt navn med på dette så har de kunne tatt kontakt med oss, men man kan ikke gjøre det over hodet på folk, sier leder for kommunedelsutvalget for Kjøpsvik, Hundholden og Kjelkvik, Odd N. Jensen.

Jensen viser til flere feilopplysninger i brevet.

– Blant annet står det i brevet at det ikke finnes samer i området. Det er feil. Det bor samer i området, selv om de ikke prater samisk.

Heller ikke Haukøy og Omegn Velforening har skrevet under dette brevet.

– Leder av Haukøy og Omegn Velforening har ikke skrevet under dette brevet. Personene som er listet under er personer som støtter uttalelsen, men har ikke skrevet under dette brevet, sier Jensen som også er leder av Haukøy og Omegn Velforening.

Også lederen for Skrovkjosen Grunneierlag avviser at de har sendt ut noe brev.

– Jeg kjenner ikke til det brevet og kan ikke stå for innholdet i brevet. Vi mener det er dumt å lage nye samiske stedsnavn som ikke har vært her før, men jeg vet jo ikke om det er kommet nye navn, sier Aina Bakkland.

På spørsmål om grunneierlaget kan stå for innholdet i brevet, svarer Bakkland slik i en e-post til NRK:

«Skrovkjosen grunneierlag står inne for utdraget av styremøteprotokollen av 3.6.2014 som sitert i brevet “Styret støtter opprop om at vi ikke ønsker oppkonstruerte samiske stedsnavn i Skrovkjosen som ingen kjenner eller har hørt om.”. Innholdet i brevet av 20.10.2014 som går direkte på dette sitatet støtter vi. Slik vi ser det gjelder brevet i hovedsak samiske navn som ingen kjenner til (er de oppkonstruerte?), og den siden av saken har vi jo uttalt at vi står inne for. Utover det har vi ingen kommentarer.»

Ber samiske stedsnavn fjernet

Brevet der det hevdes at fem foreninger og 74 personer står som avsendere er sendt til Tysfjord kommune med kopi blant annet til Kartverket, Statens vegvesen og Kommunaldepartementet. Underskrivere hevder at de representerer en solid del av befolkningen.

«Vi undertegnede ber om at samiske stedsnavn, som er kommet inn på offentlige kart over Ytre Tysfjord blir revurdert og tatt ut fra offentlige kart – så snart som mulig. Vi ber også om at eventuelle planer om å sette opp nye og “to-språklige” veiskilt langs E6 – i Ytre Tysfjord – eventuelt langs fylkesveier/kommunale veier – blir trukket tilbake», står det i brevet til Tysfjord kommune.

– Ingen oppkonsturerte samiske stedsnavn

Avsendere hevder at de samiske stedsnavnene i Ytre-Tysfjord er oppkonstruerte samiske stedsnavn og at Ytre-Tysfjord ikke har noen samisk navnetradisjon.

Men dette avvises av stedsnavnkonsulent i Statens navnetjeneste.

Kåre Tjihkkom

Stedsnavnkonsulent Kåre Tjihkkom.

Foto: Harrieth Aira / NRK

– Ingen av navnene som følger med brevet som jeg her blir forevist er oppkonstruerte navn. En del av dem er lånt fra norsk med en samisk uttale, og mange andre navn er opprinnelig samiske stedsnavn. Noen av disse er i tillegg veldig gamle stedsnavn, sier stedsnavnkonsulent Kåre Tjihkkom i Statens navnetjeneste.

Han viser til at i 1601 ble de første samiske skattebetalere registert i Skrovkjosen-området.

– Det er gamle samiske navn som er brukt og som er dokumentert så tidlig som i 1938 av professor Just Knud Quigstad, sier Tjihkkom.

Tjihkkom forstår at noen i området i dag ikke kjenner til disse navnene.

– Det er ikke rart at de ikke har om kunnskap om disse navnene fordi området i dag er dominert av norsktalende befolkning og de har som regel enten lånt et stedsnavn og tilpasset det til norsk, eller satt eget stedsnavn. Men det betyr ikke at samiske stedsnavnet ikke finnes. Kommer man lengre inn i Tysfjord og prater med folk, spesielt eldre folk, så kan de ramse opp alle disse stedsnavnene, sier Tjihkkom.

Korte nyheter

  • Trakk fram mangel på samisktalende i hjelpeapparatet og barnehus i nord

    Under Stortingets behandling av saken om «Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner», ble det påpekt flere mangler i tilbudet til den samiske befolkning.

    Høyres Anne Kristine Linnestad minnet Stortinget om at det er stor mangel på samisktalende ansatte i hjelpeapparatet og i politiet.

    Hun mener at dette er en av de største hindringene for å kunne gi gode tjenester til den samiske befolkningen.

    – Skal voldsutsatte med samisk bakgrunn få god og riktig hjelp, er det i tillegg til kunnskap om vold og overgrep avgjørende med god kompetanse i samisk språk og kultur, sa Linnestad under stortingsdebatten.

    Hennes partikollega, Erlend Svardal Bøe, på sin side uttrykte bekymring for at styrking av barnehus-tilbudet i nord lar vente på seg.

    – I 2021 besluttet Solberg-regjeringa at det skulle etableres et nytt barnehus i Finnmark. Det var en viktig beslutning, men det har tatt altfor lang tid, og det er et problem at justisministeren knytter alle videre utbedringer av barnehustilbudet i Nord-Norge til at det nye barnehuset i Finnmark skal stå ferdig, sa Svardal Bøe.

    Han påpekte at det er viktig å få ned reiseavstandene, slik at barn og unge som er i en sårbar og vanskelig situasjon i Nord-Norge, også sikres mer tilgjengelig og likeverdig tilbud.

    Det var stort sett stor enighet om hvordan planen skal følges opp, og alle partiene poengterte at opptrappingsplanen var både viktig og nødvendig.

    Et samlet Storting krever også at regjeringen sørger for at overgrepsutsatte barn får rett til akuttilbud, og et likeverdig helsetilbud som voksne.

    Anne Kristine Linnestad
    Foto: Ski Høyre
  • Åarjelsaemien healsoeviermie orre åejvie åådtjeme

    Måantan Åarjelsaemien healsoeviermie sijjen jaepietjåanghkoem Tråantesne utnin.

    Dellie nænnoestin Johan Inge Greff Åarjelsaemien healsoeviermien orre åejvie sjædta.