Hopp til innhold

– Må utrede bruken av arealer i fjordene

NSRs Sametingsrepresentant Geir Tommy Pedersen fremmet i forrige uke et forslag i sametinget, om bruken av sjøarealene i samiske områder.

Geir Tommy Pedersen
Foto: Thor Thrane / NRK

Sametinget vedtok forslaget og nå nedsettes det et utvalg som skal utrede disse rettighetene og kravene.

HØR: Geir Tommy Pedersen om fjordarealer

"Bit for bit" politikk

NSR frykter en såkalt "bit for bit" politikk i bruken av sjøarealene kan føre til ubotlige skader for fjordsystemer og viltlevende marine arter.

NSR ber om at Sametingsrådet snarest tar kontakt med sentrale myndigheter med sikte på at det snarest igangsettes et arbeid med å avklare rettighetene til bruken og forvaltningen av sjøarealene i sjøsamiske områder.

Geir Tommy Pedersen mener at økt bruk av fjord- og sjøområdene har økt konfliktnivået mellom ulike brukere og interesenter.

– Vi ber om at det avklares hvem som har rett til å bruke fjorden, sier Pedersen.

Kamp mot økonomiske krefter

Pedersen mener man i mange saker må se på bruksretten i fjordområdene, hvor man ser en kamp mot sterke økonomiske krefter som går på bekostning av de som bor ved fjordene.

Fiskeoppdrett, som torsk og laks, andre instalasjoner og store interesser for vannkraftverk og vindmølleparker til havs, er noe NSR ser som trusler mot fjordbefolkningen.

NSR mener det bør være volumavgift eller en arealavgift som eierne av fiskeoppdrettsanlegg betaler.

– Denne avgiften bør gå til kommunene eller andre i nærområdet, for bruken av fjordene, sier Pedersen, som synes det er rimelig at de får noe igjen.

Ikke til de rike

NSRs sametingsrepresentant Geir Tommy Pedersen mener det er viktig at nærområdene sitter tilbake med noe etter inngrepene i fjordområdene og mener det er galt at rike eiere stikker av med hele gevinsten.

Pedersen fikk gjennomslag for forslaget i Sametinget noe han er meget glad for.

– Jeg er glad for at Sametinget støttet forslaget og at vi kan jobbe videre med dette, avslutter Pedersen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK