Hopp til innhold

– Læstadianisme årsak til joikenekt i kirken

Fornorskning og læstadianismens pietistiske kristendom kan være forklaringen til at det i mange kirker i Sápmi er forbudt å joike, mener forskere.

Kirkekonsert i Karasjok.

Karasjok kirke er en av flere kirker i Sápmi der det ikke er lov å joike.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Det at joiken har dobbel betydning, både kulturell og religiøs, har nok gjort sitt til at mange kristne samer har tatt avstand fra joiken, som for å understreke at de ikke vil ha noe med den gamle samiske religionen å gjøre, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø Roald Kristiansen.

De siste månedene har debatten rundt joiking i kirken blusset opp igjen, etter at den verdenskjente norske trompetisten Ole Edvard Antonsen joiket litt i Kautokeino kirke i oktober.

I det sørsamiske området er joik derimot en naturlig del av kirkelivet.

I Snåsa kommune i Nord-Trøndelag er det to samiske gudstjenester i året der joik er en del av gudstjenesten.

NRK Sápmi inviterte forsker ved Universitetet i Tromsø Jorunn Jernsletten, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø Roald Kristiansen, og lektor ved Samisk høgskole Mai Britt Utsi, til å diskutere årsaken til dette delte synet på joiking i kirken.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK