– Mer forberedt på innvandrere enn gamle samer

– Mitt inntrykk er at man er mer forberedt på for eksempel pakistanere og deres behov enn samiske pasienter. Det er fordi man lenge har vært klar over pakistanere, vietnamesere og andre invandrere. Jeg tror faktisk opptattheten av samers behov er kommet etter at man har blitt opptatt av innvandreres behov, sier professor Ingrid Hanssen til NRK.

Hun har i en årrekke arbeidet med demensomsorg i et multikulturelt samfunn. Hanssen er ansatt ved Lovisenberg Diakonale Høgskole i Oslo.

Nå er hun i gang med et stort forskningsprosjekt som blant annet skal finne ut om hvordan man kan legge til rette for demente personer med etnisk minoritetsbakgrunn i norske sykehjem.

Redd for å miste det norske språket

NRK fortalte i går om 67 år gamle Henry Ulvenes. Han bor på Ellingsrudåsen i Oslo, men er opprinnelig fra Karasjok. Samisk er hans morsmål.

– Skulle jeg bli dement, kan det hende at jeg bare kan samisk. Og da blir den eneste måten å forstå og bli forstått, at man har en tolk, sa Ulvenes til NRK .

Både erfaringer og forskning viser at når eldre blir syke, kan disse miste andrespråket. Hvis for eksempel andrespråket er norsk, kan det forsvinne først.

Professor Ingrid Hanssen har i forbindelse med forskningen, intervjuet samiske pårørende og pleiere.

Hun sier det har vært altfor lite fokus på demens og aldersomsorg.

– Det har kommet seg, og det har vært forsket en del på dette i løpet av de senere årene om innvandrere og alderdom, sier Hanssen.

Vet ikke antallet

Ingen vet eksakt hvor mange samer eller andre flerkulturelle personer som befinner seg rundt om på norske sykehjem og omsorgsboliger.

– Jeg har ikke klart å oppspore tallene, forteller Ingrid Hanssen til NRK.

– Før var man opptatt av at samer var nordmenn, og at de burde oppføre seg mest mulig norsk. Men fra 1970-tallet har man jo hatt en veldig snuoperasjon i forhold til det flerkulturelle, sier hun.

Ifølge norsk lov så skal folk ha pleie i forhold til kultur- og språkbakgrunn. Loven krever jo ekstremt mye, mener Hanssen.

Hun sier det er umulig å si at kommunene ikke følger loven for eksempel på grunn av ressursmangel.

– Krever store ressurser

– Det skal veldig store ressurser til hvis man har en pasient på et sykehjem med en annen kultur og et annet språk. I tillegg kan det være andre pasienter med en annen bakgrunn der. Disse skal man da blant annet kunne kommunisere med på vedkommendes språk, forstå kulturen og adferden som gjenspeiler kulturen deres, sier hun til NRK.

– Dette krever kolossale ressurser, og man vil også ha behov for tolk. Kanskje finnes det ikke tolk i nærmiljøet, og hva gjør man da? Det er med andre ord ingen lett situasjon for verken pasienten, familien eller institusjonen, sier hun.

Professor Ingrid Hanssen forteller at det er svært mange hensyn å forholde seg til demensomsorg innen et flerkulturelt samfunn. Kommunikasjon er et sentralt felt som kan være annet enn språk.

Ville ha mer mat - pleieren trodde pasienten var mett

– Det kan være det språklige, men også det non-verbale. Det samiske non-verbale kan være annerledes enn det norsk non-verbale. På et sykehjem ga en samisk pasient tegn til at vedkommende skulle ha mer mat, mens den norske sykepleieren oppfattet dette dithen at pasienten var mett og ledet vedkommende bort fra frokostbordet, forteller Hanssen.

Andre utfordringer oppstår dersom pasienten er dement.

– Ofte beveger slike pasienter seg tilbake til fortiden. Disse kan kanskje henvise til kulturelle koder som personalet ikke skjønner, sier hun.

Store kulturforskjeller

Dermed kan det blir problematisk å forstå hvis den demente viser til sin barndom, krigen, reindrifta, gårdsbruket, religion eller annet som har vært en del av livet tidligere.

– Pasienten kan ha en adferd som den unge pleieren ikke skjønner. For å møte dette er det viktig at personelt er bevisst på kulturforskjellene. Mange tenker at likeverd er å behandle folk likt, men likeverd kan ofte være å behandle folk forskjellig ut fra hvilke forskjellige behov folk har. Derfor er det viktig å bli kjent med den gamle demente, men også snakke med familien, sier professoren.

Samler på de gode rådene

I mange år har man vært mest fokusert på problemene i norsk eldreomsorg. Nå er Ingrid Hanssen og de andre forskerne opptatt av å finne ut hva som er god demensomsorg.

– Vi samler på de gode rådene og de gode erfaringene for å se om vi kan bygge en ny måte å pleie på ut fra det positive, forteller professor Ingrid Hanssen til NRK.

Hun har intervjuet både pleiere og pårørende i Norge og i utlandet. Hanssen har også vært i Karasjok i forbindelse med prosjektet.