Hopp til innhold

Taxi for en 20-kroning uansett hvor

Folk i Tana kan kjøre billigtaxi overalt i den langstrakte kommunen. Nå kan ordningen utvides også til andre kommuner i Finnmark.

Folk i Tana kan kjøre billigtaxi overalt i den langstrakte kommunen. Nå kan ordningen utvides også til andre kommuner i Finnmark.

Aslak Porsanger (82) er en av de mange pensjonister i Tana som benytter seg av bestillingsruteordningen. –Uten billigtaxi hadde det vært vanskelig for meg å gjøre nødvendige handleturer ved kommunesenteret, sier Porsanger.

Aslak Porsanger (82) fra Álletnjárga i Tana er en av de mange som benytter seg av denne billige bestillingstransporten:

–Uten den hadde det vært vanskelig for meg å komme til kommunesenteret, Tana bru, forteller Porsanger

Hit kan han dra med taxi to ganger i uka, onsdag og fredag, for å handle eller i forbindelse med andre ærender.

– Dette er en ypperlig ordning som er tilpasset de behovene jeg og kona har, skryter Porsanger.

Alderdommen har gjort sitt til at han selv ikke lenger har lov til å kjøre bil.
Men hva gjør vel det, når han kan bli hentet av en taxi helt fra boligens yttertrapp, for å utføre nødvendige ærender i kommunesenteret som ligger noen mil unna.

Ordinær pris tur retur er cirka 400 kroner. Men Porsanger slipper med 40 kroner. Resten betaler Finnmark fylkeskommune.

Enveisprisen er bare 20 kroner - uansett hvor man bor i Tana kommune som strekker seg fra Tanafjorden i nord, og cirka 180 km opp langs Tanadalen.

Suksess

Per Bjørn Holm-Varsi

– Hensikten med bestillingsrute-prosjektet er å gi et mer brukertilpasset kollektivtilbud i distriktet, forteller samferdselssjef Per Bjørn Holm-Varsi i Finnmark.

Foto: Kaspar Fulgesang

Samferdselssjef Per Bjørn Holm-Varsi forteller at de har hatt stor suksess med bestillingstransport-ordningen.

Denne ble igangsatt for to år siden først som prøveprosjekt for eldre og unge. Men nå er tilbudet åpnet for alle innbyggerne i kommune.

– Etter hvert kan den også bli utvidet også til andre kommuner i fylket, forteller samferdselssjefen.

Skal erstatte tomme busser

Hensikten er å erstatte de store rutebussene som ofte kjører uten passasjerer, med mindre taxibiler.

– Tomme busser forteller at vi åpenbart har bommet på behovet som folk har til transport, forklarer Holm-Varsi.

Med den nye ordningen vil de store bussene bli erstattet med taxibiler. Men rutene vil ikke gå dersom det på forhånd ikke foreligger noen bestillinger enten via websiden eller via et eget telefonnummer, 177.

Brukertilpasset kollektivtilbud

Det er bare to andre fylker i Norge hvor det finnes lignende ordning, nemlig i Østfold og Sogn- og Fjordane.

– Hensikten med bestillingsprosjektet er å gi et mer brukertilpasset kollektivtilbud i distriktene. Slike transportløsninger bidrar til at det er mer attraktivt å bo i distriktene for de som ikke har en egen bil.

Holm-Varsi forteller at grunnpilarene i prosjektet har vært god folkehelse, økt livskvalitet og bolyst.

Det har hele tiden vært meningen at dersom prosjektet var vellykket, så skulle man inkludere dette i det ordinære kollektivtilbudet i kommunen.

– Og den tiden ser vi er moden nå, mener Holm-Varsi.

Populært blant pensjonister

I Tana dekker rutene det meste av kommunen, og går flere ganger ukentlig fra Austertana, Vestertana, Sirma og Polmak til Tana bru, og retur. I tillegg går en månedlig handlerute til Nuorgam i Finland.

Leder i Tana pensjonistforening, Olaf Johansen, forteller at dette er blitt en meget populær ordning blant pensjonistene.

– Det merker vi spesielt på pensjonisttreffet som arrangeres hver onsdag ved Tana bru. Uten billig taxi-ordning hadde det vært vanskelig for pensjonister fra distriktene å delta i dette sosiale fellesskapet, forklarer Johansen.

Prøveprosjekt

Prøveprosjektet i Tana har hatt et budsjett på cirka 800.000 kroner. Mesteparten av pengene har fylkeskommunen fått fra staten.

Men når bestillingsrutene nå kan bli varig ordning, så må kostnadene betales fullt ut av fylkeskommunen.

Holm-Varsi har ennå ikke oversikt over om dette fører til mindre eller større transportkostnader for Finnmark fylke.

– Men dette er kostnader som vi uansett må betale. Forskjellen er bare den at den nye type kollektivtransportordningen er bedre tilpasset de behovene som folk ute i distriktene har, forklarer samferdselssjefen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK