Det er FNs kommissær for menneskerettigheter Navi Pillay og FNs spesialutsending for Libya Ian Martin som kommer med opplysningene i en rapport.
I natt orienterte de FNs sikkerhetsråd, og duoen uttrykker dyp uro over hva som skjer i landet.
Blant annet sier de at minst 8000 personer holdes internert i rundt 60 midlertidige fengsler, som drives av de mange militsgruppene fra hele landet som deltok i opprøret mot Gaddafi-regimet.
- Kommentar:
Mange av militsgruppene er fortsatt utenfor Det nasjonale overgangsrådet og den nye regjeringens kontroll, og gruppene kontrollerer hver sine områder i landet.
– Sentralmyndighetenes manglende kontroll skaper et klima som leder til tortur og mishandling, sa Navi Pillay til Sikkerhetsrådet.
Leiesoldater
Mange av fangene skal være afrikanske leiesoldater som ble hyret inn av Gaddafi-regimet, før og etter oppstanden mot ham. Andre er trolig kjente Gaddafi-tilhengere, men det er egentlig ingen som vet helt nøyaktig.
Ifølge FN utsettes fangene for bekymringsfull behandling, inkludert tortur.
Libyas nye FN-ambassadør Abdurrahman Mohamed Shalgham medgir at regjeringen ikke har oversikt over hvor militsfengslene er. Hans anslag er at det bare i Tripoli holdes 8000 personer fanget.
Libyas nye styresmakter har forsøkt å samordne og avvæpne de mange militsgruppene som deltok i opprøret mot Gaddafi, og som var en viktig faktor for at det fryktede regimet ble styrtet. Men bestrebelsene går sakte, og i stedet har man fått sammenstøt mellom ulike militser.
Overgangsrådet har forsøkt å overtale militsgruppene til å overføre fangene til dem. Men kun seks fanger er hittil overlevert.
FN-ambassadøren understreket i FN at Overgangsrådet mildt sagt ikke er begeistret for at militsgruppene holder egne fanger.
– Vi har snakket med våre brødre og vi har sagt at de av fangene som ikke har begått noen forbrytelse og som ikke har deltatt i noen massakre, må få tilbake sitt pass, sier han.
Arven etter Gaddafi
– Det er en ukontrollerbar situasjon, sier NRKs korrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen.
– Mange av militsgruppene har sterke bastioner i de ulike byene, spesielt i de store byene som var med i opprøret, som Zintan og Misrata, som nå mer eller mindre styrer seg selv.
– Et eksempel er Saif al-Islam, som ble tatt til fange sør i Libya og som nå holdes i et fengsel i Zintan, by en som ligger i Nafusa-fjellene. Det er ikke kommet mange opplysninger om hans tilstand de siste månedene, sier Mikkelsen.
- Les:
- Les:
- Profil:
Det er fortsatt forvirring om rettssaken mot ham skal holdes i Libya med libyske dommere eller om Den internasjonale straffedomstolen vil holde på at rettssaken skal gå i Haag.
Det er uansett militsgruppen som har Saif al-Islam sitter med trumfkortet. Lederen Osama al-Juwali ble landets nye forsvarsminister.
- Les:
Det er mye ond blod i Libya, etter nærmere 40 år med undertrykkende Gaddafi-styre hvor grupper, stammer og klaner ble satt opp mot hverandre, og noen klart favorisert. Og selv om Gaddafi-regimet er styrtet, sliter de fortsatt med arven, blant annet i form av et samfunn som er lite formelt organisert.
- Les:
- Les:
FNs spesialutsending Ian Martin nevner da også i rapporten til Sikkerhetsrådet at Gaddafis arv har lange røtter. Blant annet peker han på de svake og til tider fraværende statsinstitusjonene, og et manglende sivilt samfunn.
- Les:
– Det vi har sett, når vi har vært i Libya, er at folk forsøker å stable noe på beina. Men det er svært vanskelig, fordi svært mange steder begynner de helt på bunn, sier Sigurd Falkenberg Mikkelsen.
Lokalt råd
Et eksempel på tilstanden i Libya fikk man denne uken i byen Bani Walid, som var den siste Gaddafi-bastionen som forsvant og hvor Saif al-Islam ble holdt skjult, før han flyktet videre ut i ørkenen.
- Analyse:
Etter sammenstøtene mellom en lokal militsgruppe og gruppe soldater tro mot Overgangsrådet, godkjente forsvarsministeren Osama al-Juwali, etter et besøk og samtale med byens lokale ledere, med at det opprettes et lokalt klanråd som tar ansvar for å styre byen.
De lokale anklager soldatene alliert med de nye myndighetene for trakassering, fengsling og mishandling av antatte motstandere. Og de gjorde det klart at de ikke ønsker innblanding og overstyring fra Overgangsrådet og nektet å anerkjenne organet Overgangsrådet hadde oppnevnt.
Samtidig fremholdt lederne at de stiller seg bak målet om et forent og fredelig Libya.