Det verst tenkelige tidspunktet for ny uro i Libya

Libya er dypt splittet etter Muammar Gaddafis fall. Nå kjemper landets mange klaner om makten.

En NTC-soldat i Bani Walid da byen ble tatt i oktober 2011

Da opprørsstyrker tok Bani Walid etter harde kamper i oktober i fjor trodde mange at de hardeste kampene var over. Nå plusser hatet opp igjen.

Foto: MARCO LONGARI / Afp

Sigurd Falkenberg Mikkelsen

Libya regnes som det mest fragmenterte landet av alle i araberverdenen, med over 140 stammer og klaner.

Dette ble tydelig under opprøret mot Muammar al-Gaddafi, der nærmere 40 ulike militsgrupper deltok mer eller mindre uavhengig av hverandre.

Nå kjemper mange av dem mot hverandre, og Det nasjonale overgangsrådets forsøk på å avvæpne de over 200.000 militssoldatene i landet, har langt på vei strandet.

Dårlig tidspunkt

For libyske myndigheter kunne ikke urolighetene i Bani Walid kommet på et verre tidspunkt, og overgangsmyndighetene benekter at byen Bani Walid er tatt over av Gaddafi-lojale styrker.

De sier kampene i byen er et resultat av uenigheter om kompensasjon etter krigen. Men lokale myndigheter sier det er støttespillere av den tidligere diktatoren som står bak. Minst fem mennesker skal være drept.

Bak seg har overgangsmyndighetene en uke der demonstranter har angrepet og ødelagt deres kontorer i Benghazi, landets nest største by og revolusjonens arnested, og visepresident Abdel Azis Ghoga påfølgende avgang.

Heiste det grønne flagget

Bani Walid var en av de siste byene som overga seg til overgangsmyndighetene, og da NRK besøkte byen like etter Gaddafis død, var misnøyen med situasjonen tydelig.

I etterkant har det også vist seg at byen var en av hovedbasene for Gaddafis mest kjente sønn, Saif al-Islam, som nå er arrestert.

Video e60f47c4-d4c8-4107-82ad-a4abb3e46665.jpg

Video: Den 25. oktober besøkte NRK byen Bani Walid i sør Libya.

Urolighetene nådde sitt høydepunkt i går, da Libyas gamle, grønne flagg ble heist flere steder i byen, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

En gruppe på 100–150 mann angrep den ene militærbasen overgangsstyrkene har. TV-kanalen Al Jazeera siterer byens borgermester Mohammed Bashir på at overgangsrådets styrker trakk seg ut av byen i går kveld. Minst fem mennesker skal være drept og over 20 skadet.

Situasjonen i dag er uklar.

Overgangsmyndighetene benekter at det er Gaddafi-lojale styrker som står bak, men virker uansett ikke å ha klart å mobilisere en styrke for å ta byen tilbake.

Skulle de gjøre det, vil de møte samme problemer som de gjorde under kampene i høst.

Bani Walid ligger på et lite høydedrag beskyttet av en dyp dal, og er vanskelig å innta. Da byen til slutt falt i Gaddafi-motstandernes hender, skjedde det etter forhandlinger.

Splitt og hersk

Muammar al-Gaddafi beholdt makten i over 40 år takket være kløktig manipulering av Libyas mange folkegrupper, stammer og klaner. Ved hjelp av økonomisk støtte og systematisk inngifte sikret han seg lojalitet, samtidig som han slo nådeløst ned på alle former for opposisjon.

Lite samarbeidsvillige klanledere og islamister med politiske ambisjoner ble presset ut, forfulgt eller i verste fall ryddet av veien. Andre ble rikt belønnet.

Den libyske lederens egen Gaddadfa-stamme sto naturlig nok i sentrum, og fikk stor makt, til tross for sin beskjedne størrelse.

Verst gikk det ut over de ikke-arabiske berberne som levde i fjellene vest i Libya. Gaddafi omtalte dem som en myte skapt av koloniherrer og nektet å anerkjenne dem.

Berberne deltok derfor aktivt i fjorårets opprør, men har lite eller ingenting til felles med mange av de øvrige opprørerne.

Lappeteppe

De mange klanene og militsgruppene som gikk sammen om å styrte Gaddafi, er i dag alt annet enn allierte. Få, om noen, av dem har gått med på å legge ned våpnene, og overgangsrådets forsøk på å opprette en ny hær går tregt.

Ifølge observatører i området er Tripoli i dag et lappeteppe der ulike militsgrupper kontrollerer hvert sitt område, omringet av veisperringer.

Rett som det er går militssoldatene løs på hverandre, og mange er drept og såret både i og utenfor hovedstaden. Et ukjent antall militssoldater holdes også fanget av rivaliserende grupper.

Gaddafi-styrker inntok Bani Walid

I slutten av september slåss fortsatt Gaddafi-tro soldater i Bani Walid.

Foto: JOSEPH EID / Afp

Libyas islamske kampgruppe (LIFG), som Taliban-veteranen Abdelhakim Belhaj, og Tripolis revolusjonære råd, ledet av den tidligere ingeniøren Abdullah Naker, skal i dag kontrollere mesteparten av hovedstaden.

Militssoldater fra byen Zintan, under ledelse av Mokhtar al-Akhdar, kontrollerer imidlertid den internasjonale flyplassen. Samme milits holder også Gaddafis sønn Saif al-Islam fanget.

Misrata-brigaden, som i seg selv består av fire klanbaserte militsgrupper, holder ifølge observatører stand øst i Tripoli, der også Berber-milits kontrollerer flere nabolag.

Det samme gjør flere andre militsgrupper som opprinnelig kom fra det østlige Libya og står overgangsrådet nær.

– Loven i egne hender

Sør for Tripoli har Gharyans martyrbrigade de siste ukene ligget i krig med militssoldater fra nabolandsbyen Assaba, som de anklager for å være Gaddafi-lojalister.

Tilsvarende kamper og sammenstøt har det vært flere andre steder i landet. Nestlederen for overgangsrådet, Abdel Hafiz Ghoga, trakk seg i helgen etter at flere tusen demonstranter stormet kontoret hans i Benghazi.

Overgangsrådets leder Mustafa Jalil var også til stede på kontoret, men slapp uskadd fra angrepet. Jalil har gjentatte ganger gitt uttrykk for dyp bekymring de siste ukene.

– Folk tar loven i egne hender. Vi har ingen sikkerhet. Militssoldatene har ikke levert inn våpnene, til tross for at de har fått sjansen til å gjøre det, sa han tidligere i måneden.

SISTE NYTT

Siste nytt