USA forsøker nå å spille ned faren for en storkrig på Korea-halvøya. Eskaleringen handler først og fremst om retorikk, mener amerikanerne.
– På tross av den skarpe retorikken fra Pyongyang vil jeg understreke at vi ikke er vitner til noen endringer i Nord-Koreas militære oppbygning, som stormobilisering eller troppeforflytning, sier Jay Carney, talsmann for Det hvite hus.
Hyppig kontakt mellom USA og Kina
Samtidig benytter nå USA det de mener er en endring i Kinas forhold til Nord-Korea, til å presse gjennom et valg fra kinesernes side: Enten presse de nordkoreanske lederne til å endre kurs, eller å måtte tåle større amerikansk militær tilstedeværelse i regionen.
USA og Kina er i hyppig kommunikasjon over den siste eskaleringen i konflikten, skriver The New York Times. President Barack Obama snakket nylig med sin kinesiske kollega Xi Jinping på telefon om konflikten, og 13. april reiser utenriksminister John Kerry til Beijing, etter et kort besøk i Sør-Korea.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Kinesisk frustrasjon
USA har den siste tiden sendt flere marinefartøy og krigsfly til Korea-halvøya. Til tross for Kinas store skepsis til amerikansk nærvær i regionen har USA kunnet gjøre dette uten protester fra Beijing.
Dette stilltiende samtykket er et uttrykk for de kinesiske ledernes økende frustrasjon med Nord-Korea og at de innser at fortsatt støtte til det nordkoreanske regimet kan ha svært negative konsekvenser for forholdet til USA.
Totalt avhengig av Kina
Kina er Nord-Koreas eneste mektige allierte, og det lukkede landet er svært avhengig av kinesisk støtte. Halvparten av all mat og 80 prosent av alt drivstoff som konsumeres i Nord-Korea kommer fra Kina.
Nettopp dette gjør at Kina er landet som har størst mulighet til å påvirke det nordkoreanske regimet, sier historiker, forfatter og Kina-kjenner Torbjørn Færøvik.
Men det finnes ingen enkel løsning på Korea-konflikten for Kina, mener han.
– Kina må velge mellom pest og kolera, sier Færøvik.
– Nord-Korea har lenge vært nyttig for kineserne som en buffer mot USAs allierte i Sør-Korea. Men nå blir Nord-Korea mer og mer et lik i lasten for Kina, sier Færøvik.
Han peker på at forholdet til Sør-Korea, blant annet når det gjelder handel, nå er mye viktigere for kineserne enn forholdet til kommunistene i nord.
- LES OGSÅ:
Frykter kollaps
Dersom Kina stenger grensen til Nord-Korea ville landet kollapse rimelig raskt, mener Færøvik. Men kineserne frykter konsekvensene av en slik kollaps. De ønsker ikke at 25 millioner lutfattige nordkoreanere skal velte inn over grensen til Kina dersom den åpnes.
– Da vil helvete være løs. Det er stor sprengkraft i dette, sier Færøvik.
Under Koreakrigen fra 1950 til 1953, som førte til den unaturlige splittelsen av et land på midten, var Kina en aktiv part på den kommunistiske siden. Offisielt støtter Kina Nord-Koreas krav om en gjenforening. Men Færøvik tviler på at dette er Beijings egentlige ønske. Det vil nemlig bety at de får 40.000 amerikanske soldater stående i nabolandet.
– Det er et edelt mål, men et samlet Korea vil defineres av den sterke parten, nemlig Sør-Korea, som har USA som sin nærmeste allierte. Da blir sikkerhetssituasjonen for Kina kraftig forverret, sier Færøvik.
- LES OGSÅ:
Må samarbeide
Dette dilemmaet kan føre til en tilnærming mellom Kina og USA, et forhold som den siste tiden ikke har vært særlig gemyttlig. Kina må nemlig få hjelp fra andre mektige land om de skal komme seg ut av Korea-knipen.
– Kina, USA, Japan og Russland må enes om en felles strategi. Bare da kan man ha håp om at lederne i Nord-Korea forstår alvoret i situasjonen, sier Færøvik.
– Men så lenge disse fire spriker i sin politikk, kan Nord-Korea fortsette å spille dem opp mot hverandre, sier han.
- LES OGSÅ: