– Endelig kan vi planlegge framtida. Jeg drømmer om en lys fremtid, ta utdannelse og leve lykkelig.
16 år gamle Aza Askhabova ser takknemlig rundt på alle blomstene i familiens stue i Årnes. Støtteerklæringene har strømmet på siden dommen fra Borgarting lagmannsrett kom fredag.
Ventet i ti år
Etter ti års kamp får familien Askhabov fra Tsjetsjenia og Ukraina bli i Norge.
Se faktaboks nederst i saken.
– I hver dag i ti år har vi ventet, og det har vært så mye stress de seks siste månedene. Men nå er jeg bare glad, sier trebarnsfaren Hosen Askhabov.
Han er ikke den eneste asylsøkeren som har grunn til å juble over dommen i lagmannsretten. Ifølge en rekke advokater og aktivister NRK har snakket med, betyr rettens vurderinger at flere asylbarn kan få opphold i Norge.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Dommen viser at UNE er for streng
De mener dommen inneholder en sterk kritikk av hvordan Utlendingsnemnda (UNE) vektlegger barns tilknytning til riket.
– Dommen er i samsvar med lovgivers intensjon, og viser samtidig at UNE har lagt alt for stor vekt på innvandringsregulerende hensyn, sier Jon Ole Martinsen, rådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas).
Loven som regulerer opphold på bakgrunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket åpner for at det «kan det legges vekt på innvandringsregulerende hensyn».
Men Noas mener UNE glemmer at det står kan og ikke skal i lovteksten.
Ifølge Martinsen er dommen i tråd med kritikken regjeringa fremmet i den ferske stortingsmeldinga om barn på flukt. Her kommer det fram at også regjeringa mener at UNE tolker reglene for strengt:
Kritisk til UNEs saksbehandling
Også Advokatforeningens Aksjons- og prosedyregruppe, som kjemper for et bedre rettshjelpstilbud for asylsøkere og innvandrere, mener dommen må sees i sammenheng med stortingsmeldinga.
– Lagmannsrettens dom tar de rettslige konsekvensene av de politiske intensjonene i stortingsmeldinga «Barn på flukt», sier advokat Arild Humlen.
- Les også:
- Les også:
Advokat Brynjulf Risnes, som representerer familien Askhabov, er ikke i tvil om at dommen styrker kritikken mot UNEs tolkning av regelverket.
– Det er nok en bekreftelse på at den praksis man har hatt når det gjelder de såkalte lengelevende barna er i strid med barnas grunnleggende rettigheter, sier han.
NETT-TV: Se Dagsrevyens innslag om familien Askhabov
Risnes trekker fram at dommen også er kritisk til måten UNE argumenterer på. Siden det er uklart hvorfor de konkluderer med at Askhabov-barnas tilknytning til riket er for svak, blir det vanskelig for domstolen å ta stilling når saken bringes inn for retten.
– UNE blir kritisert for manglende nyansering, altså at man ikke er nøye nok med å veie barnas hensyn i denne saken, sier familiens advokat.
UNE: – Saken er spesiell
Seniorrådgiver i UNE, Don Radoli, sier de ikke har hatt tid til å gå gjennom dommen fra Borgarting lagmannsrett.
– Vi har nettopp fått den, og våre fagfolk skal gjennomgå dommen og en eventuell anke skal vurderes, sier han i en kort kommentar til NRK.
I en e-post viser han også til at «lagmannsretten selv uttaler at saken skiller seg fra andre saker, og konsekvensene for lignende saker derfor er svekket.»
Men Jon Ole Martinsen i Noas er ikke i tvil om dommen fra lagmannsretten betyr at flere asylbarn som har vært lenge i Norge bør få bli. Han kjøper ikke argumentet om at denne saken er unik.
– Alle saker er enkeltstående saker, og alle barn har på forskjellige måter opparbeidet seg en forskjellig tilknytning til riket. Men retten sier noe om at UNE ikke har tatt en selvstendig vurdering av barnas beste, og det gjelder også andre saker.
Om kort tid skal domstolene ta stilling til en rekke lignende tilfeller der UNE mener barnas tilknytning til riket ikke er sterk nok til å la familiene få bli.
Flere saker opp for retten
Familiene til både Yalda Bahadori i Tromsø og Nathan Eshete i Bergen skal prøve sine saker i en norsk rettssal. En fersk dom fra Høyesterett slår fast at retten skal ta utgangspunkt i hvor lenge barna har bodd i Norge når saken kommer opp for domstolen, ikke hvor lenge de hadde bodd i Norge da UNE fattet endelig vedtak.
Dermed kan mange familier med endelig avslag vinne på å prøve sakene sine i en rettssak.
- Les også:
- Les også:
- Les også: Dom fra Høyesterett gir Nathan håp
Men Noas understreker at de færreste asylbarna har lokale støttegrupper eller mulighet til å få hjelp fra advokater som jobber gratis.
– Derfor er vi skuffet over regjeringens stortingsmelding. De kritiserer UNE, men reparerer ikke problemet og sørger for at alle sakene berostilles. Det er ikke alle barna som har et stort støtteapparat rundt seg, og det kan føre til en urimelig forskjellsbehandling, sier Martinsen til NRK.no.
Drømmer om skolegang og radiobiler
Tilbake i Årnes håper familien Askhabov at UNE ikke anker saken til Høyesterett.
Det første de gjorde da dommen ble kjent var å kjøpe en sykkel til minstemann. Til høsten begynner han på skolen, men før det skal familien reise til Tusenfryd og kjøre radiobiler.
For første gang på ti år kan de planlegge sommerferien og resten av framtida uten å frykte hva som vil skje dersom politiet kommer og kaster dem ut.
– Før var det alltid «hvis, hvis, hvis». Nå skal vi leve som en vanlig familie, sier Hosen Askhabov.