«Ekstremt lav» var ordene FNs Kvinnekommisjon (CEDAW) brukte om oppklaringsprosenten på voldtekter i 2003.
Den gang ble det tatt ut tiltale i 27 prosent av alle anmeldte voldtekter.
Herdis Magerøy mener den lave oppklaringsprosenten er en skandale.
Foto: NRKI årene som fulgte har oppklaringsprosenten gått nedover, og tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at den var nede i 23 prosent i 2009.
– Det er en skandale, sier Herdis Magerøy i Dixi ressurssenter for voldtatte.
Frykter de ikke blir tatt på alvor
Rapporten «Elimination of Discrimination Against Women» fra 2003 konstaterte med bekymring at en lav andel av anmeldte voldtekter i Norge resulterer i domfellelse, og at både politiet og aktoratet henholdsvis henlegger og taper et økende antall saker.
Magerøy er rystet over at en enda mindre andel av sakene blir oppklart i dag, og mener mye skyldes at politiet ikke etterforsker sakene godt nok.
– Mange kvinner vegrer seg mot å anmelde voldtekt fordi de frykter å ikke bli tatt på alvor, sier hun til NRK.no.
Vi må helt tilbake til 1994 for å finne en oppklaringsprosent som ligger oppunder 30 prosent. Ikke et eneste år etter varskoet fra FNs Kvinnekommisjon i 2003, har andelen oppklarte voldtekter vært høyere enn da. I samme tidsperiode økte antall voldtektsanmeldelser fra 706 til 938.
Med andre ord – omfang og oppklaring spriker i to forskjellige retninger.
– Det er derfor vi har valgt å etablere denne enheten på Kripos for å få opp kompetansen, sier justisminister Knut Storberget som i dag besøkte voldtektsgruppa for å vise fram politiets fremste eksperter i denne typen etterforskning.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
Droppet tiltak
Men jusprofessor Ragnhild Hennum tviler på om en avdeling i Kripos er nok.
Hun var selv med i voldtektsutvalget som i 2008 anbefalte opprettelsen en egen, landsdekkende spesialenhet (SEPOL) med hovedansvar for voldtekt og annen seksualisert vold.
Tiltaket ble droppet, men Justisdepartementet bedyrer at dagens løsning er god nok.
– Hvis det er et så godt tiltak, hvorfor virker det ikke bedre, spør Hennum.
Hun er ikke i tvil om at politiet kan bli bedre - for eksempel ved bruk av virkemidler som telefonavlytting og ransaking, også i voldtektssaker.
– Et annet felt der politiet kan forbedre seg er ved å gjennomføre bedre avhør, sier hun.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
– Vanskelige saker
Likevel understreker Hennum at det ofte er svært vanskelig å bevise at en voldtekt har skjedd.
– Det gjelder særlig i typiske nachspielvoldtekter, sier hun.
Justisminister Knut Storberget.
Foto: Nyhetsspiller– Det er helt vanlig at folk er på byen og møter noen de senere har seksuell omgang med, og bevissituasjonen blir ofte vanskelig når den ene parten hevder at det har skjedd et overgrep.
Justisminister Storberget påpeker at overfallsvoldtekter med ukjent gjerningsperson også kan være svært vanskelige å oppklare.
– At man ikke har spor. At vi har en veldig uklar gjerningsbeskrivelse. Å få tatt gjerningspersonen er det vanskeligste, sier han.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
– Miniskjørt-feilspor
Bistandsadvokat Marte Bastiansen, som har representert flere voldtektsofre, medgir at voldtektssaker ofte er vanskelig å bevise.
Samtidig tror hun at oppklaringsprosenten hadde vært høyere dersom etterforskningen hadde gått raskere.
– Det tar ofte lang tid før gjerningspersonen kalles inn til avhør, og da er faren for bevisforspillelse tilstede, sier hun.
Trine Skei Grande mener mhe er gjort feil i arbeidet med å bekjempe voldtekter i Norge.
Foto: JOHANNESSEN, SARA / SCANPIXVenstre-leder Trine Skei Grande mener den vedvarende lave oppklaringsprosenten viser at mye er gjort feil i arbeidet med å bekjempe voldtektskriminaliteten i Norge.
– Dette betyr at det gjøres en dårlig jobb, vi ikke har nok fagfolk og at fokuset er feil hos de som skal jobbe med dette. Det er ikke nok kompetanse rundt å samle bevis for det som har skjedd, og vi havner stadig på feilspor om internering av asylsøkere og miniskjørt, sier Skei Grande til NRK.no.
Hun mener oppklaringstallene viser hvor viktig det er å få på plass en landsdekkende spesialenhet.
– Dette enheten er selve kjernen i å få oppklart disse sakene. Lensmannen ved et lite lensmannskontor vil ikke være ekspert på slike saker på samme måte som Kripos. Voldtektssaker er like vanskelige som drapssaker, og må behandles deretter, sier Skei Grande til NRK.no.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
LES OGSŨ:
LES OGSÅ:
