Høyre avgjør om det blir flertall for datalagringsdirektivet

Regjeringen la fredag fram sin innstilling om å innlemme det omstridte datalagringsdirektivet (DLD) i norsk lovverk.

Regjeringspartnerne SV og Sp tar ut dissens i saken. Siden også Venstre, KrF og Frp går imot DLD, blir det Høyre som avgjør saken.

• LES OGSÅ: Regjeringens lovforslag om datalagringsdirektivet

Det er fortsatt uklart hva Høyre gjør når saken kommer til Stortinget.

Det som foreløpig er sikkert, er at partiet vil stille et ultimatum til AP: Lagringstiden for trafikkdata må gå ned, fra forslagets tolv måneder, til EUs minstekrav på seks måneder.

– Høyre kan bare godta en generell lagringstid på 6 måneder dersom vi i det hele tatt skal diskutere datalagringsdirektivet, sier partiets talsmann Trond Helleland til NTB.

• LES OGSÅ: Advarer Ap mot å presse gjennom datalagringsdirektivet
  LES OGSÅ: Støre: – Norge forpliktet til å gjennomføre datalagringsdirektivet

Setter krav

– Jeg forutsetter at regjeringen er villige til å imøtekomme våre krav om utredninger, og de kravene vi kommer til å stille om styrket personvern i en fremtidig stortingsbehandling, sier Høyre-leder Erna Solberg til NTB.

• LES OGSÅ: Vil at domstolene skal avgjøre innsyn i lagrede data

Høyres høringsrunde vedrørende DLD viser at partiet er klart mot innføring av datalagringsdirektivet slik regjeringens høringsutkast er utformet.

• LES OGSÅ: Alt om datalagringsdirektivet

– Dette er en komplisert sak. Derfor skal partiet og stortingsgruppen jobbe videre med den fram mot Stortingets behandling. Høyre er opptatt av å finne en god balanse mellom et sterkt personvern og politiets mulighet til å bekjempe alvorlig kriminalitet. Sentralstyret i Høyre ønsker derfor å holde to muligheter åpne, sier Solberg.

Oslo Høyre sa nei

Lokallaget i Oslo anbefalte i januar 2010 partiets stortingsrepresentanter å si nei til å innføre direktivet.

– For enkelte vet jeg at det berører selve grunnen til at de meldte seg inn i Høyre. Da skal man lytte ekstra varsomt, sa lokallagsleder Michael Tetzschner i årsmøtetalen 23. januar.

Unge Høyre, som også går imot, krevde en avgjørelse fra partiet på landsmøtet i mai 2010.

Høyres ledelse sa i april at de ikke ville ta stilling til saken på landsmøtet. Flere i partiet, deriblant Torbjørn Røe Isaksen, protesterte og ville ha debatt.

(Saken fortsetter under bildet)

Det endte med at landsmøtet avviste å si nei til datalagringsdirektivet. I stedet fikk partiledelsen og stortingsgruppen fullmakt til å jobbe videre med saken.

Etter den tid har også Akershus Høyre sagt nei, slik at partiets to største lokallag står samlet.

Flere i Høyre har jobbet for en fristilling av partiets stortingsrepresentanter når DLD-saken kommer opp i Stortinget, altså at representantene får avgjøre selv om de skal stemme ja eller nei. Blant de som ivrer for en slik ordning er Nikolai Astrup og Unge Høyre-leder Henrik Asheim.

Stor motstand

Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre sier alle klart nei til direktivet.

Flere politikere i Frp ville skifte standpunkt fra nei til ja våren 2010, men stortingspolitiker Bård Hoksrud fastslo i april at partiet ville stemme nei.

Aftenposten skrev fredag 10. desember at det fortsatt er flere tilhengere innad i Frps stortingsgruppe, men at partileder Siv Jensen har svingt partipisken såpass at alle nå vil stemme nei.

Motstanderne utenfor de politiske partiene er fortsatt stor:

Da direktivet var ute på høring mellom januar og april i år, var over 50 av uttalelsene negative. Bare 16 sa tydelig ja, mange av dem fra politihold.

• LES OGSÅ: Alle høringsuttalelsene om Datalagringsdirektivet (ekstern lenke)

Den norske avdelingen av Den internasjonale juristkommisjonen (ICJ-Norge) anbefaler at DLD ikke innføres.

Motstanden i Norge har blitt bygget opp av blant andre «Stopp Datalagringdirektivet», en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon.

• LES MER: Stopp datalagringsdirektivet (ekstern lenke)

Kan bli EØS-veto

Norge kan reservere seg mot DLD ved å legge ned EØS-veto. Det blir i så fall første gang Norge går imot et EU-direktiv på den måten.

Kritikerne av et slikt alternativ frykter at en slik løsning kan svekke EØS-avtalen og gjøre Norges forhold til EU dårligere.

• LES OGSÅ: Tyskland avviste datalagringslov som grunnlovsstridig

En av DLDs skarpeste kritikere er Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon, som mener Norge bør si nei.

– Reservasjonsretten må brukes i dag. Å si ja til datalagringsdirektivet er et ja uten angrerett, skrev Thon nylig i en kronikk i Dagbladet.

Også i Europa har motstanden mot DLD blitt betydelig. Blant annet har flere EU-land reservert seg mot lagring av trafikkdata.