- Det er slemt å bruke huden til andre skapninger

13 år gamle Solveig Stavdal hadde tatt med seg hunden Bruno da hun skulle gå i fakkeltog mot pels.

– Det er veldig slemt å bruke huden til andre skapninger. Man kan jo heller ha fake pels, sier Stavdal.

Det er organisasjonen NOAH - for dyrs rettigheter som er hovedarrangør bak fakkeltogene som var i Ålesund, Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø.

LES OGSÅ:
– Skam dere, pelsbrukere!

Fristen for næringen nærmer seg

13-åringen er medlem av NOAH, og ville gå i fakkeltoget for at færre skal droppe pelsen.

– Jeg syns synd på alle dyrene som må være i bur og lide. Det burde vært likestilling mellom dyr og mennesker, sier Stavdal.

I disse dager går en ti år gammel frist ut for pelsdyrnæringen. Bransjen skal enten lære å avle frem dyr som takler fangenskap, eller avvikle pelsdyrhold i Norge.

I desember 2002 kom Bondevik 2-regjeringen og landbruksminister Lars Sponheim med følgende krav til pelsdyrnæringen i sin dyrevelferdsmelding:

«Dersom det ikke oppnås vesentlige avlsmessige forbedringer når det gjelder dyrenes mentale helsetilstand i løpet av en tiårsperiode, bør det vurderes å avvikle pelsdyrholdet.»

LES OGSÅ:
Pelsdyrnæringen holdt tilbake kritisk rapport om pelsdyrs forhold
– Det er helt forferdelig
Pelsdyrenes skjebneår

– Folk begynner å bli dritt lei

Dette er niende året på rad NOAH arrangerte fakkeltog mot pels, og fjerde året i Ålesund. I fjor var det ifølge arrangørene omkring 60 som møtte opp. I år var det rundt 150.

– Det har aldri vært så stort oppmøte. Folk begynner å bli dritt lei av at pelsdyrnæringa bryter reglene uten at det skjer noe, sier Ann catrin Molnes, medlem av NOAH og medarrangør for fakkeltogene i Ålesund.

Molnes tror det hjelper å vise politikerne at det er mange motstandere mot pels, og håper det vil føre til at næringen går mot slutten.

– Pelsdyrnæringen er ikke human. At dyr skal sitte i bur, for å lage klesplagg syns jeg ikke noe om, sier Molnes.

Endret motebilde

Ifølge Molnes har motebildet i Norge endret seg og pels er ikke lenger like moteriktig som tidligere.

– Å se folk med pels i Norge et sjelden syn. Hadde det ikke vært for at næringen fikk penger fra staten så hadde den sikkert ikke overlevd, sier Molnes.

Norge står for 600.000, rundt fem prosent, av de 50 millioner minkskinnene som blir produsert på verdensbasis hvert eneste år.

Bransjen får 35 millioner kroner i støtte over statsbudsjettet.

– Vil ha politikere med empati

Ingrid Hjertvik har vært NOAH medlem i 15 år og har tatt turen fra Molde for å være med i fakkeltoget i Ålesund.

– Hvis ikke dyrevernloven skal være en vits må denne kyniske næringen legges ned. Alle med vettet i behold skjønner det ikke går ann å behandle dyr slik. Ingenting har skjedd på 10 år så nå krever vi at næringen legges ned, sier Hjertvik.

Hjertvik ønsker å se engasjement og empati fra politikerne.

– Hvis vi ikke kan vise empati på alle nivå, og særlig på det nederst nivået der de som ikke kan svare selv er, så blir det et kaldt og kynisk samfunn vi lever i, sier hun.

– Det finnes så mange varme moteplagg i 2012, så det er ingenting som sier at vi trenger pels. Derfor vil jeg at de som bruker pels tenker seg om. For det er mange liv dere går med på samvittighetensier Hjertvik.

Økning i antall hastevedtak

NRK har den siste tiden rettet søkelys på at antallet hastevedtak i pelsdyrnæringa i Norge har økt, på tross av løfter om å bedre forholdene for burdyrene.

Ifølge Mattilsynet har de sett en bedring blant pelsdyroppdretterne, men samtidig har de avdekket besetninger med alvorlige skader på dyrene.

Tilsynsdirektør i Mattilsynet, Kristina Landsverk, har tidligere uttalt til NRK at økningen i antall hastevedtak skyldes at Mattilsynet har bedt sine inspektører om å bruke kraftigere virkemidler, og fatte hastevedtak der det er nødvendig.