Synnøve ble blind i voksen alder - nå tar hun bussen alene igjen

Blinde Synnøve Paulsen nektet å bli totalt avhengig av andre for å komme seg ut av huset. Det betydde at hun måtte i hardtrening.

Det er ikke å komme seg ut av huset, og ned grusgangen hjemme, som er vanskelig. Utfordringen begynner når man kommer ut på gaten og skal finne bussen når man ikke ser.

Med stokken leter Paulsen etter kjennemerker på veien.

– Det er veldig vanskelig å gå rett frem, sier hun.

Mobilitetstrening har hjulpet

Paulsen har hatt seks timer sammen med mobilitetstrener. Men i dag er siste gang de går ruta sammen. Treninga har hatt et fast mønster.

– Vi går fra et gitt startpunkt, og til et fast punkt der vi stopper. Den ruta har vi gått opp igjen og opp igjen, sier mobilitetstrener Anita Høyvik.

Det viktige med øvelsen er å merke seg kjennemerker underveis.

– De kjennetegnene kan hun kjenne på underlaget med bena sine, eller ved å bruke stokken, forklarer Høyvik.

Målet er å ta bussen alene

Målet er å klare å ta bussen alene slik at Paulsen kan besøke mor si uten hjelp.

Men det er ikke lett. Flere ganger må Paulsen finne igjen retningen, og på bussen må hun spørre rundt seg for å finne et ledig sete. Men vel nede i setet er det kun glede å spore.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Det er deilig å kunne bevege seg litt alene. Jeg vil aldri kunne farte rundt slik jeg vil, når jeg vil, igjen. Men det å av og til å kunne ta seg en tur på egen hånd, det er en voldsom frihetsfølelse, sier hun.

Paulsen mista synet totalt for to år siden. Som ganske ung fekk ho diagnosen Bekhterevs sykdom, og synstapet har sammenheng med sykdommen. Det har vært en lang kamp for å bli såpass trygg at hun nå kan reise på besøk alene.

– Det er veldig kjekt å ta buss igjen. Og å finne frem på egen hånd. Å mestre det alene, det er kjekt, smiler Paulsen.