Hopp til innhold

Samisk skal holde varmen

Samisk er «hot» i vinterkulda.

Fjällräven

Kopien: «Luhkka Cape». Lagd i solid G-1000, opplyser produsenten.

Foto: Screencap/Fjällräven

Produsenter bak store merkevarer innen vintersport i Norden utgår fra samiske tradisjonelle plagg og døper produktene med samiske navn når nye kolleksjoner skal ut i butikkhyllene.

Svenske Fjällräven lanserer snart en jakke med navn «Luhkka Cape», for polare eventyr.

Luhkka

Originalen: Luhkka. Varianten uten hette kalles njalfahtta.

Foto: Privat

– Luhkka, som kan oversettes til «krage for dårlig vær», har blitt brukt av samene i uminnelige tider. Bruk den når du er ute og går på ski med rein, eller over vinterjakken for å få ekstra varme.

Slik lyder markedsføringen.

Paradisklær

– Vi lager nå produkter som er relativt lik klærne som samene tradisjonelt har brukt, forteller John Are Lindstad, daglig leder i Fjällräven i Norge, til NRK.

Fjällräven er ikke alene å bruke det samiske i produktutvikling og markedsføring.

Finske Halti byr på vinterbuksen «Bussa» (katt) for kvinner.

Svenske Hilleberg selger telt som «Nallo» (nål), «Akto» (alene), «Unna» (liten) og «Saivo» (betegnelsen på paradis i samisk førkristen religion).

Norske Bergans tilbyr jakka «Stallo» (troll, gjenferd eller demon i samisk folketro).

Akto

– «Akto» er et romslig og ultralett solotelt.

Foto: Hilleberg

Stormberg , også en norsk produsent av tekstil- og sportsmerkevarer, har luene «Bivval» (mildt) og «Lieggas» (varmt) i sortimentet.

– Vi vil få flere samiske navn i høst- og vinterkolleksjonen for 2011/2012, opplyser salgs- og markedssjef Line Skaane i Stormberg.

Mange selskaper som lever av å selge ly mot været har døpt sine artikler etter samiske stedsnavn.

Nordisk er mote

Fjällräven oppfatter det som en trend innen vintersportbransjen at produktene skal gis en tydelig nordisk identitet.

Stormberg

– «Bivval» strikkelue har et behagelig fleecefòr på innsiden som gjør den god og varm på kalde dager.

Foto: Sigrid Harket

– Nordisk er mote. Europeerne ser til Norge, Sverige og Finland når de vil ha vinterartikler. De oppfatter nordmenn spesielt som dyktige innen friluftsliv. En tysker vil lytte på en nordmann. Og vi nordmenn har veldig mye å lære av samene i forhold til hvordan de opptrer utendørs, særlig om vinteren, sier Lindstad.

Tester på samer

Fjällrävens grunnlegger Åke Nordin er oppvokst ved Örnsköldsvik i Västernorrland fylke i nordlige Sverige. Grunnleggerens første produkt var en rammesekk han lagde som 14-åring. De første kundene skal ha vært lokale samer.

– Fjällräven har brukt den samiske befolkningen som produkttestere, men også funnet inspirasjon og hentet navn i Nord-Sverige, sier John Are Lindstad.

Sulis-Abisko

Ved Abisko henter Fjällräven inspirasjon.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Fjällräven vil fortsette å dra veksler på det samiske, og arbeider i dag spesielt i Kiruna i Norrbotten fylke, med arktiske folk, forklarer Lindstad.

– Vi er i kontinuerlig kontakt med samene rundt grenda Abisko, sier Fjällräven-sjefen.

Fenix Outdoor Ab, Fjällrävens moderkonsern, omsatte i 2009 for i underkant av en milliard kroner.

Uberørt urkultur

Anna Gilpin, innsikt- og trendansvarlig i mediebyrået Mediacom, mener samisk kultur virker forlokkende for Fjällräven og de andre produsentene.

– Samisk kultur er utappet og har ikke vært kommersialisert fra før. Trenden i bransjen er å komme seg bort fra hverdagen og tettere på naturen. Samisk kultur signaliserer i stor grad det kundene etterlengter. De ønsker seg en annen tid, sier Gilpin til NRK.

Hun mener at klima på dagsorden har gjort at verdens befolkning er mye mer våken for det arktiske miljø, og at det blir sett på som eksotisk.

Bussa

– Overflatestoffet på «Bussa» er lagd utelukkende av resirkulert materiale.

Foto: Halti

– Mange føler at de bare må oppleve dette så lenge man har mulighet og at dette er noe som kan forandres kjapt hvis klimaet slår om.

Gilpin, som har vunnet mediestrategipris for sitt arbeid med Coca-Cola,
kommer opprinnelig fra England og har sitt perspektiv på samene derfra.

Attraktivt

– Jeg vet som brite at den samiske kulturen har vært sett på som umoden og tilbakestående. Men den er veldig attraktiv akkurat nå.

Anna Gilpin tror også sportbransjens innovasjonstakt kan forklare at samisk søm ikke lenger er forbeholdt symaskiner på Finnmarksvidda, men programmeres inn i industrimaskiner i Asia.

– Bransjen har behov for tekniske framskritt og oppfinne noe som skiller seg ut. Under verdenscupåpningen i langrenn i finske Kuusamo forrige helg utprøvde skitilbehørsprodusenten Swix nye hansker.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK