Krigen i Ukraina

Ukraina parkerer amerikanske stridsvogner

Inntil vidare vil Ukraina unngå å bruke Abrams M1A1-stridsvogner levert av USA. Grunnen er at russiske dronar gjer det vanskelegare å unngå å bli oppdaga.

I januar 2023 gjekk USA med på å levere 31 av stridsvognene, skriv NTB. Russland si omfattande bruk av dronar har sidan då endra forholda på slagmarka, og stridsvognene blir lettare oppdaga.

No blir vognene til 10 millionar dollar per stykk flytta vekk frå fronten inntil vidare, seier USA sin viseforsvarssjef Christopher Grady.

Ukrainsk minister går av

Den ukrainske landbruksministeren, Mykola Solsky, går av. Det stadfestar leiaren for den ukrainske nasjonalforsamlinga.

Solsky har den siste tida blitt skulda for innblanding i ulovleg tildeling av statseigde landområde, skriv NTB.

Ifylgje Reuters skal ministeren ha vore involvert i overføring av eigedom verd 7 millionar dollar til krigsveteranar. Vilkåret var at eigedomane blei leigde tilbake til private aktørar.

Solsky har nekta for skuldingane, og at han har tent noko på ordninga.

Solsky er den fyrste ministeren under president Volodymyr Zelenskyj som er offentleggjort som mistenkt i ei korrupsjonssak, ifylgje Reuters.

På Telegram legg leiaren for nasjonalforsamlinga til at ministeren sin avgang skal handsamast neste gong dei folkevalde møtest.

Danmark øker Ukraina-støtten med milliarder

Et bredt politisk flertall i Danmark har blitt enige om å øke den militære støtten til Ukraina med 4,4 milliarder danske kroner i 2024.

Det høyner den samlede støtten fra 2023 til 2028 til 64,8 milliarder danske kroner.

Økningen i 2024 tilsvarer 6,9 milliarder norske kroner.

– Danmark har fra starten av krigen vært en av de mest aktive donorlandene. Det skal vi fortsette å være, sier forsvarsminister Troels Lund Poulsen.

Bakgrunnen for økningen er at «det er behov for ytterligere militærstøtte til Ukraina i inneværende år», skriver den danske regjeringen.

(NTB)

Viseutenriksminster: – Moskva vil svare økonomisk og politisk hvis eiendelene blir beslaglagt

Russland vurderer å nedgradere nivået på sine diplomatiske forbindelser med USA hvis vestlige styresmakter går videre med forslaget om å konfiskere landets frosne eiendeler, uttalte viseutenriksminister Sergei Ryabkov torsdag, ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået RIA.

Ryabkov sa at Moskva vil svare økonomisk og politisk hvis eiendelene blir beslaglagt.

Polen kan vurdere å sende ukrainere tilbake til hjemlandet for å være soldater

Regjeringen i Kyiv jobber intenst med å innkalle flere soldater etter to år med krig. Den vedtok nylig en mobiliseringslov som senker stridsdyktig alder og innfører strengere tiltak mot dem som «sluntrer unna».

Flere titalls tusen ukrainere oppholder seg i nabolandet Polen, og forsvarsminister Wladyslaw Kosiniak-Kamysz sa onsdag at polske myndigheter kan være behjelpelige med å sende menn i stridsdyktig alder tilbake til hjemlandet.

(NTB)

Kreml: Nye langdistanseraketter til Ukraina vil ikke endre krigens gang

Det ble nylig kjent at Ukraina har tatt i bruk langdistanseraketter som i hemmelighet er blitt sendt fra USA.

– USA er direkte involvert i denne konflikten. De er på vei til å utvide utvalget av våpensystemer de allerede leverer. Dette vil ikke på fundamentalt vis endre utfallet av den militære spesialoperasjonen, sier Kreml-talsperson Dmitrij Peskov.

(NTB)

Russland: Samtaler om Ukraina uten Russland er meningsløse

Den sveitsiske regjeringen bekreftet onsdag at de skal være vertskap for en to dagers høynivåkonferanse om Ukraina i juni.

Målet med konferansen er å starte fredsprosessen for krigen i Ukraina, selv om Russland har sagt at de ikke vil delta.

Torsdag sier talsperson for Russiske UD at samtaler om Ukraina, uten Russland, er meningsløse.

USA bekrefter å ha sendt langdistanseraketter til Ukraina

Ukraina har for første gang brukt langtrekkende missiler som i all hemmelighet er sendt fra USA til bruk i kampene mot Russland.

Det opplyser amerikanske tjenestepersoner til nyhetsbyråene Reuters og AP.

Sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan bekreftet onsdag at et «betydelig antall» langdistanseraketter er sendt, og at flere vil komme. Han sa at Ukraina har forpliktet seg til kun å bruke våpnene på ukrainsk område, ikke mot mål i Russland.

De anonyme kildene forteller at rakeyttene likevel skal ha vært brukt til å angripe en russisk militærflyplass på Krim forrige uke, i tillegg til et angrep mot russiske styrker i et annet okkupert område.

De langtrekkende missilene gir den ukrainske hæren dobbelt så lang rekkevidde (300 km) enn mellomdistanse-rakettene de har brukt tidligere.

Hjelpepakken som Biden signerte onsdag inkluderer flere av disse missilene til Ukraina, ifølge AP.

Russland sier de har inngått avtale med Ukraina om utveksling av 48 bortkomne barn

Ukraina og Russland er blitt enige om å utveksle 48 barn som har kommet bort fra sine slektninger på grunn av krigen, opplyser russiske myndigheter.

Nyheten om avtalen ble gitt av Russlands kommissær for barns rettigheter, Maria Lvova-Belova. Avtalen ble kunngjort i Doha i Qatar.

– 29 barn reiser tilbake til Ukraina, mens 19 reiser i motsatt retning, sa Lvova-Belova.

Hun er etterlyst av Den internasjonale straffedomstolen for å ha bortført ukrainske barn og brakt dem til russisk område.

Ukraina har anklaget Russland for ulovlig å ha bortført 19.000 barn i løpet av krigen. (NRK/NTB)

Nytt russisk angrep mot Kharkiv

Seks mennesker ble såret i et russisk rakettangrep mot boligblokker i Ukrainas nest største by Kharkiv onsdag morgen, opplyser guvernør Oleh Synegubov.

Tre boligblokker og flere andre bygninger skal også ha blitt truffet i angrepet, som også forårsaket skader på en gassrørledning.

Kharkiv hadde før den russiske invasjonen 1,4 millioner innbyggere, men mange har nå flyktet.

(NTB)