2024: Et skjebneår for Ukraina

De siste par ukene har Russland trappet opp angrepene mot Ukraina.

I romjula sendte Russland flere raketter mot ukrainske byer enn noen gang tidligere, ifølge landets myndigheter. Første nyttårsdag ble seks mennesker drept. Tirsdag denne uka angrep Russland igjen.

Dette er bare starten, sier Russlands president Vladimir Putin.

Det tror også eksperter NRK har snakket med:

Alle tror det vil komme flere store angrep fra Russland i tiden som kommer.

Russland har mer våpen

– Angrepene avspeiler et mer selvsikkert Kreml, sier Julie Wilhelmsen, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

– Vi vil se flere av denne typen angrep, som går etter Ukrainas sivile infrastruktur, sier Palle Ydstebø, oberstløytnant ved Krigsskolen.

– Russland vil vise styrke, sier Arkady Moshes, forsker ved Finlands institutt for internasjonale relasjoner.

For Russland har langt mer våpen enn nabolandet. Det er det ingen tvil om.

– Russland har mer missiler, raketter og ammunisjon enn Ukraina, sier Karsten Friis ved NUPI.

Derfor føler Russland de har et overtak, sier Friis.

Ber om mer våpen

– Russland bruker våpen de har fått fra Iran og Nord-Korea, samtidig som det ser ut som de produserer nye våpen i et rimelig godt tempo, sier Julie Wilhelmsen.

Ukraina på sin side er helt avhengig av vestlige våpen. Nå ber militæret om mer hjelp til å styrke luftforsvaret.

– På mellomlang og lang sikt må vi ha hjelp fra Vesten til å fylle opp rakettlagrene, sier generalløytnant Serhij Najev, som er fellesoperativ sjef for Ukrainas væpnede styrker, til nyhetsbyrået AFP.

– Mer ammunisjon er første prioritet, ettersom russerne virkelig ønsker å utarme luftforsvaret vårt, sier Najev.

24. februar i år er det to år siden Russland startet storkrigen mot Ukraina.

Forventer flere angrep

Arkady Moshes tror Russland nå vil markere styrke, både overfor Ukraina og Vesten.

– De mange angrepene er også Russland som sender signal til Vesten om at de ikke har tenkt å gi seg, sier Moshes til NRK.

I flere europeiske land og USA har det vært en viss krigstrøtthet å spore. Nederland har blant annet valgt ny regjering som har sagt de vil stanse Ukraina-støtten.

Viktigere er USA, der det er en økende skepsis til å bruke penger på Ukraina, spesielt blant republikanske velgere og folkevalgte.

Dette har Russlands president merket seg, sier Karsten Friis.

– Jeg tror Putin oppfatter vesten som svake og svekket, og vil presse på videre for å overbevise oss om at det ikke nytter å støtte Ukraina.

Han tror likevel USA blir enige om å sende mer penger og våpen til Ukraina.

– Jeg tror pengene kommer. En russisk seier ville være så dramatisk for oss alle at det tror jeg ikke vestlige ledere vil la skje.

«Alt kan skje» hvis Trump vinner

All vestlig våpenstøtte kommer med begrensninger: Ukraina kan ikke bruke dem til å angripe Russland.

Denne regelen bør fjernes, mener både Friis og Moshes.

– Begrensningene gjør det veldig vanskelig for Ukraina. Det er ikke slik en tradisjonelt driver krig, sier Moshes til NRK.

Han tror 2024 blir et skjebneår for Ukraina.

– Hvis landet får nok våpen, kan det klare seg gjennom året. Da ser 2025 lysere ut.

– Får de ikke våpen, kan de tape innen seks måneder, sier Moshes.

Også Friis sier Ukraina taper uten mer våpen.

– Om ikke Ukraina får mer våpen, vil de tape. Jeg kan ikke understreke nok hvor farlig det vil være for verden. Kina vil også merke seg en slik utvikling, mens EU og USA vil være varig svekket.

Derfor blir januar måned viktig: Både USA og EU skal bestemme seg for hvor mye våpen og penger de skal sende til Ukraina.

Karsten Friis tror særlig USAs presidentvalg i november blir avgjørende for Ukraina

– Det mest dramatiske for Ukraina i 2024 blir nok om Donald Trump vinner valget i USA. Da kan alt skje i 2025, sier Friis.

Tror press vil svekke Ukraina

Også i Russland merker man krigen: 24 mennesker, blant dem tre barn, ble drept i ukrainske angrep mot den russiske grensebyen Belgorod 30. desember, ifølge russiske myndigheter.

Den russiske økonomien er nå bygd opp rundt krigen: Ifølge vestlige analytikere, bruker Russlands regjering nesten 40 prosent av neste års budsjett på forsvar og sikkerhet. Det er mer enn hele helse- og utdanningsbudsjettet til sammen, ifølge BBC.

I sin nyttårstale sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at landet vil bygge opp egen våpenproduksjon.

Som gammel industrinajone, har Ukraina har gode forutsetinger for det. Men det tar tid, påpeker Palle Ydstebø.

Ydstebø. tror 2024 blir preget av et kappløp mellom Russland på den ene siden og Ukraina og Vesten på den andre, når det gjelder produksjon av våpen.

– Det handler om å bygge et forsvar som kan stanse Russland også i årene som kommer, sier Ydstebø.

Karsten Friis tror ikke Russlands president er interessert i å snakke om noen fredsløsning.

– Kan Ukraina bli presset av Vesten til å godta en fredsløsning med tap av territorium i løpet av året?

– Det er ingenting som tyder på at Putin ønsker en fredsløsning, selv om man hører spinn om dette fra tid til annen. Putin ønsker å utslette Ukraina som stat og nasjon. I en slik situasjon har press på Ukraina bare en omvendt effekt: Man styrker Putin og svekker Ukraina, sier Karsten Friis.