Kirkegården i utkanten av Mariupol er full av graver fra i fjor.

Men mange som ligger her døde lenge før et trekors med deres navn på ble stukket i jorden.

De ble først gravlagt rett utenfor blokka der de bodde, eller der de tilfeldigvis befant seg da de ble drept.

Siden har de fått hvert sitt skilt på et endelig hvilested, men i en grav de deler med andre krigsofre.

Mariupol var et prioritert angrepsmål for Russland da de gikk til fullskala invasjon av Ukraina 24. februar i fjor.

Kampen for å ta byen sørøst i Ukraina startet på dag én av den russiske offensiven.

Ifølge FN ble rundt 90 prosent av byens boligblokker og 60 prosent av eneboligene helt eller delvis ødelagt i krigshandlinger.

Byen er fortsatt okkupert av Russland, og skal nå bli minst like flott som før. Det har president Vladimir Putin lovet.

Da NRKs team besøkte området høsten 2023, fikk vi ikke treffe representanter for lokaladministrasjonen, verken i Mariupol eller i administrasjonssenteret Donetsk.

Vi valgte selv hvilke steder vi oppsøkte og hvem vi snakket med.

Det vi så og hørte, ga inntrykk av en voldsom satsing for å gjøre Mariupol til en russisk by. Virkemidlene er mange.

Dødsfelle blir til russisk teater

16. mars 2022 ble Mariupols dramateater bombet mens opptil 1300 sivile brukte kjelleren som tilfluktsrom.

Ukrainske myndigheter hevdet først at rundt 300 mennesker ble drept. Gravejournalister fra AP mener tallet var nærmere 600.

NRK har sett bilder av forkullede lik i kjelleren.

Ifølge ukrainske myndigheter stod Russland bak bombingen. Mens det russiske forsvarsdepartementet allerede samme dag gikk ut og sa at den Ukrainske Azov-bataljonen stod bak.

Amnesty International konkluderer sin gransking med at russiske styrker «mest sannsynlig valgte målet med hensikt» og brukte to 500 kilos bomber som detonerte samtidig.

Nå bygges teateret opp igjen. Rundt byggeplassen er det spent et høyt lerret med bilder av russiske forfattere og dramatikere.

Over det som ble flere hundre menneskers dødsfelle skal Russland feire seg selv med klassisk teater og musikk.

Ukrainske passholdere regnes som utlendinger

De som ikke har skaffet seg eller søkt om russisk pass innen 1. juli 2024 vil bli betraktet som «utenlandske borgere», står det i et dekret president Putin signerte 27. april.

– Jeg har både ukrainsk og russisk pass. Men for å få pensjon, førerkort og alle typer offentlige dokumenter, må du vise det russiske, sier Sergej til NRK.

Vi treffer ham utenfor et kommunalt servicesenter i Mariupol. Midt i intervjuet blander en forbipasserende seg inn i samtalen.

– Selvsagt må du har russisk pass for å få nytt førerkort. Dette er jo Russland, sier Galina.

Hun er godt voksen, og vil ikke høre snakk om ukrainsk statsborgerskap.

– Jeg er jo født i Sovjetunionen Jeg ble født russisk. Siden ble det inflasjon i separatisme, hevder hun.

Russiske pass en forutsetning for å få ny bolig

Flere av dem vi traff har både ukrainsk og russisk pass. Men besittelse av det siste betyr ikke nødvendigvis at du støtter den russiske okkupasjonen.

Det vet selvsagt de lokale russiske myndighetene, og de følger nøye med på folks holdninger.

Om det er derfor småbarnsforeldrene Olga og Aleksander ikke har nådd opp i køen for leilighet i det samme boligkomplekset, vet vi ikke.

– Jeg er ukrainer, sier Olga uten å nøle når NRK spør.

Hun snakker russisk og reiser ofte til Russland for å besøke slektninger.

– Men det endrer ikke noe. Der du ble født, der er røttene dine.

Ekteparet har både russiske og ukrainske pass.

– Vi måtte skaffe oss russiske for å kunne skrive barna inn på skolen, for å stille oss i kø for leilighet.

– For å få jobb, legger mannen til.

Medisinsk behandling krever «riktig» pass

Ved statlig poliklinikk nr. 3 i Mariupol blir vi møtt av overlege Larisa Kosjevoj.

– Ingen vil avvise dem som trenger øyeblikkelig hjelp på grunnlag av passet. Men hvis det handler om videre behandling for noe kronisk, da kan spørsmålet om pass og russisk forsikring dukke opp, sier hun.

Legene ved den russiske poliklinikken kan ikke henvise til spesialister i Ukraina. Og for å få henvisning til Russland, er det nødvendig med «riktig» pass.

Overlegen forteller også at av de 158 ansatte på politiklinikken, har 156 russisk pass. To har pass fra Belarus.

Oppslagene som informerer om russisk helseforsikring finnes bare på russisk. Overlege Kosjevoj blir lettere irritert når vi spør om hvorfor de ikke finnes på ukrainsk.

– Nei, hvorfor på ukrainsk? Hvis de ikke forstår, så kan de jo spørre, svarer hun.

Landemerke blir russisk

Azovstal var før den russiske invasjonen i fjor et av Europas største jern- og stålverk.

Bedriften hadde over 10.000 ansatte og leverte metallprodukter til blant annet skip, gassrør og praktbygg rundt i verden.

I fjor fungerte de underjordiske gangene både som skjulested for sivile og som base for den siste ukrainske motstanden.

I flere uker ble Azovstal angrepet med raketter fra sjø, luft og land. I midten av mai overga ukrainerne seg.

NRKs team slapp ikke inn. Området er fortsatt erklært som «militært objekt».

Det var heftig trafikk med lastebiler og anleggsmaskiner på broa over til det gigantiske fabrikkområdet.

Azovstal er nemlig blitt et investeringsobjekt. Det skal bygges industripark, teknologisenter, økopark og transportknutepunkt på det gamle stålverket.

Alt i løpet av tre år, opplyser de russiske okkupasjonsmyndighetene.

Russifisering av økonomien

Det er bare russiske rubler som gjelder i Mariupol nå. Det er ennå få butikker i byen, tatt i betraktning av befolkningen i juli var på 280.000.

– Jeg liker det, vi venner oss til rublene, sier Kristina Sulimenko på det sentrale markedet i Mariupol.

Hun selger ost og pølser.

Alle varene på markedet og i butikkene kommer nå fra Russland eller de russisk-okkuperte delene av Ukraina.

Mariupol har en mellomstor, kommersiell havn. Ennå er det stille der. Vi ser ett skip ved kaia. Kranene beveger seg ikke.

Før den siste russiske invasjonen stod havna for 5,4 prosent av all godshåndtering i ukrainske havner. Det er den eneste dypvannshavna i Azovhavet, som grenser til Russland i øst og den ukrainske Krim-halvøya i vest.

Bare i år skal det investeres over 100 millioner kroner i opprustning av havna, opplyste Russlands statsminister i september.

Noen hilser soldatene velkommen

Nesten alle NRK snakker med i Mariupol har skaffet seg russisk pass.

Men om de synes et «russisk» Mariupol var verdt ni år med krig, varierer i stor grad.

Tamara er en ung mor som bor i byen. Vi møter henne på et lokalt marked for brukte klær og krimskrams.

– Ikke ett menneske i landet vil leve gjennom noe sånt til fordel for Russland. Det er min personlige mening, forteller hun.

Men det finnes også dem som oppriktig hilser de russiske soldatene velkommen.

Jelena Sapronova bor i Volnovakha litt nord for Mariupol. Også her ble nær 90 prosent av bygningene helt eller delvis ødelagt, inkludert hennes hus.

Hun overlever på rundt 800 kroner måneden i pensjon, takket være grønnsaker fra egen hage. Men var det verdt det?

– Selvsagt var det verdt det. Vi holdt ut i 9 år med dem der. Det var nødvendig å fjerne alle herfra. Det var ikke noe liv.

– Fjerne hvem?

– Zelenskyj og banden hans, sier Jelena.

Men de nærmeste naboene hennes har dratt.