Vil ikke trosse folkeflertallet tross inntektstap

73 prosent av innbyggerne stemte for at Hareid skal fortsette som egen kommune under folkeavstemningen 19. mai.

Ordføreren er redd det kan ende i ruin for kommunen fordi regjeringens nye inntektssystem fører til at Hareid mister fire millioner kroner i året dersom kommunen står alene.

Hareid kommune er en såkalt ROBEK-kommune, en kommune som på grunn av økonomisk ubalanse ikke kan ta opp lån eller inngå langsiktige leieavtaler uten å få godkjennelse fra Kommunal- og regionaldepartementet.

– Vi er en ROBEK-kommune og vi har et akkumulert underskudd. Fire millioner betyr veldig mye og vil redusere vår handlefrihet i tiden som kommer, sier ordfører Anders Riise (H) til NRK.

På spørsmål om det er mulig å klare seg uten de fire millionene sier han at «svaret er egentlig nei».

Likevel vil ikke ordføreren trosse folkeviljen og gå inn for kommunesammenslåing, noe som ville bidratt til å fylle opp en slunken kommunekasse.

– Det signalet som har kommet fra innbyggerne er så tydelig at alternativet om slå seg sammen er lagt dødt, sier Riise.

Skjer flere steder i landet

I mange av de kommunene som vil tape mest på å stå alene, har innbyggerne i folkeavstemning stemt for nettopp det; å stå alene.

• Les: Kommuner frykter inntektstap

Valgforsker Frank Aarebrot tror at mange kommunestyrer nå angrer på at de åpnet for folkeavstemninger

• Se Distriktsenterets oversikt over alle folkeavstemningene

– De har gitt seg selv en tvangstrøye. Det gjelder særlig der det er et veldig stort flertall for fortsatt selvstendighet og høy valgdeltagelse. I de tilfellene blir det veldig vanskelig for kommunepolitikerne å gjøre noe annet enn å følge folkeviljen, sier Aarebrot til NRK.

I dag holder ytterligere 46 kommuner folkeavstemninger om sammenslåing. De fleste av dem er små kommuner.

• Les: 2 av 3 kommuner sier nei til naboen
• Les: Folkeforvirringen

– Kommunestyrets ansvar

Statssekretær i Kommunaldepartementet Kristin Holm Jensen (H) går langt i å antyde at kommunestyrene i denne saken bør gå på tvers av folkemeningen.

– Det er kommunestyrene som til syvende og sist må ta en beslutning på vegne av sine innbyggere. Det er det ansvaret de er valgt for å ta, sier hun til NRK.

Hun viser til utfordringene som Norge står overfor fremover, med flere eldre, mange flyktninger og en situasjon der hele økonomien skal omstilles mens oljeinntektene går ned.

– Det aller viktigste for kommunen er å vurdere «klarer vi å gi et godt tjenestetilbud, i dag og i fremtiden»?, sier Holm Jensen.

• Derfor lykkes ikke kommunereformen - Ytring