– Det er slutt på den tida der alle får en sum penger bare fordi de er en kommune. Vi skiller mellom frivillig og ufrivillig småkommuner. Frivillig små kan ikke lenger sende regningen til andre kommuner, sier Fremskrittspartiets Helge Andre Njåstad under pressekonferansen.
Det betyr at den delen av inntektssystemet som fikk mest kjeft da forsalget ble sendt ut på høring, består.
«Frivillig små»
Basistilskuddet, som i dag er på rundt 13 millioner kroner for alle kommuner, skal endres slik at noen får mer mens andre får mindre. Småkommuner som ikke kan slå seg sammen på grunn av geografi, som enkelte øykommuner, straffes ikke. Mens kommuner som defineres som frivillig små, mister penger.
Kommunalminister Jan Tore Sanner beskriver det slik:
– Mindre kommuner i sentrale strøk som velger stå alene vil få noe mindre.
Som NRK skrev i februar har 260 av landets 428 ordførere skrevet under et opprop mot forslaget til nytt inntektssystem, fordi de mener det en de facto plan for tvangssammenslåing av kommuner fra regjeringens side.
Også samarbeidspartiet KrF har vendt ryggen til kommunalminister Jan Tore Sanners (H) forslag om nytt inntektssystem for kommunene. Partileder Knut Arild Hareide oppfordret tidligere denne måneden regjeringen til å trekke det omstridte forslaget.
Venstre ble værende rundt forhandlingsbordet.
I forhandlingene i Stortinget har partiet lyktes i å sukre pillen litt. Ifølge André Skjelstad (V) innebærer avtalen som ble lagt fram torsdag mer bruk av gulrot og mindre bruk av pisk.
«Det etableres blant annet et tilskudd på 200 millioner per år til sammenslåtte kommuner som blir tyngdepunkt i en region. Dette omfatter kommuner som er fra 9000-10 000 innbyggere og større,» står det i pressemeldingen.
– Vi har også sikret en overgangsordning som gjør at ingen sammenslåtte kommuner får et nedtrekk i 2017, sier Skjelstad.
Flytte arbeidsplasser fra Oslo
Venstre har også fått gjennomslag for at det i løpet av året skal utarbeides en plan for utflytting av statlige arbeidsplasser.
Sist gang det skjedde ble det bråk.
«Umenneskelig» var ordet ansatte brukte da Bondevik II-regjeringen gjennomførte en storstilt utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo til distriktene.
MOTSTAND: Under Bondevik II-regjeringen ble en rekke tilsyn og 900 arbeidsplasser flyttet ut av hovedstaden. Her fra en demonstrasjon i januar 2003.
Foto: Fjeldstad, Knut / SCANPIXHvor mye rabalder det blir denne gang kommer an på hvor omfattende utflyttingen blir.
Ifølge Bergens Tidene var verken Høyre eller Frp særlig interessert i forslaget, men Venstre fikk gjennomslag da de løftet spørsmålet inn i forhandlingene om det nye inntektssystemet. Ifølge avisen er Venstre inspirert av Danmark, som i oktober i fjor vedtok å flytte hele 3900 statlige arbeidsplasser fra København til 38 andre byer for å skape vekst i distriktene.
På spørsmål om Venstres ambisjoner ligger på dansk nivå, svarer Skjelstad at han ikke vil tallfeste noe nå.
– Nå får vi en utredning, og så får vi se hva vi lander på. Jeg har stor tro på at vi skal få til dette, sier han til NRK.
– Pengeutpressing
Men både Senterpartiet og SV mener Venstre har solgt seg billig.
– Det er fint med avtaler om utflytting av statlige arbeidsplasser, men her er det snakk om ti fugler på taket, sier SVs kommunepolitiske talsperson Karin Andersen.
Hun har tidligere kalt kommunereformen «pengeutpressing med bind for øynene».
– Nå som inntektssystemet er klart er det bare pengeutpressingen igjen, sier Andersen.
Også Senterpartiet anklager Venstre for å ha gått med på en reform som indirekte tvinger kommuner til å slå seg sammen.
– Ved å skrive under på inntektssystemet har Venstre gjort seg til garantist for regjeringens fremste sentraliseringsreform, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad i en pressemelding.
Arnstad og Andersen mener begge at Venstre hadde fått det de kaller et mer distriktsvennlig inntektssystem dersom de søkte flertall med opposisjonen. Det har Skjelstad liten tro på.
– Vi har sammen med regjeringen forpliktet oss til at vi skal ha en kommunereform. Det er viktig å se inntektssystemet i lys av reformen, sier han.
Hvordan det nye inntektssystemet slår ut for den enkelte kommune er ennå ikke klart.
