2 av 3 kommuner sier nei til naboen

I dag er det «super-mandag». Innbyggere i 34 norske kommuner skal si ja eller nei til kommunesammenslåing.

Mye skal skje om det ikke blir et nei i flertallet av disse avstemningene. NRK har gått gjennom resultatene i 71 kommunale folkeavstemninger som har vært avholdt så langt siden september i fjor.

Solid motstand

Tallene er dystre for dem som ønsker færre kommuner, og som vil at det skal skje frivillig:

• I 68 folkeavstemninger kunne innbyggerne velge om dagens kommune skal bestå eller ei.
• I 45 av disse kommunene sa mer enn halvparten at de vil beholde dagens kommunegrenser.
• I 30 kommuner var motstanden mot sammenslåing mer enn 60 prosent.

Ingen steder i landet har motstanden vært større enn i Sula på Sunnmøre.

– En vet hva man har, men ikke hva man får, konstaterer Sula-ordfører Jim Arve Røssevoll (Ap).

Inntekt avgjør ikke

Frem til 1977 var Sula en del av Ålesund.

– Det var en dårlig erfaring som mange voksne sulamitter husker. Da fikk vi bare en tredjedel av skattepengene våre tilbake, sier Røssevoll.

Usikkerhet med valgalternativene bidro også til det store nei-flertallet denne gangen, tror Røssevoll.

• LES OGSÅ: Dette kan bli Norges største kommunesammenslåing

NRKs tall avslører at det ikke er noen klar sammenheng mellom kommunenes inntekter og nei-motstand. Like mange kommuner med frie inntekter under landsgjennomsnittet sier nei som dem over snittet.

Sulas inntekter er for eksempel bare 97 prosent av landsgjennomsnittet.

Ikke overrasket

Bent Aslak Brandtzæg, forsker ved Telemarksforsking, er ikke overrasket over den store motstanden.

– All erfaring tilsier at det er vanskelig å få ja. Det er lettere å mobilisere imot enn for en sammenslåing, sier Brandtzæg.

Diskusjoner om hvor kommunesenteret skal ligge, er en viktig faktor for om det blir ja eller nei. For eksempel var motstanden i Stord på bare 14,7 prosent, mens hele 79,3 prosent sa nei i Fitjar. Leirvik i Stord ville blitt kommunesenter om Fitjar og Stord hadde slått seg sammen.

– Småkommuner som ikke får kommunesenteret, vil kanskje frykte at de mister kommunale arbeidsplasser, og dermed kan en sammenslåing påvirke folketallet i bygden. Utviklingen innenfor eget område er viktigst for folk, sier Brandtzæg.

Trenger tydeligere rammer

Han tror det er vanskelig for innbyggerne å ta stilling til spørsmål som om kommunen klarer å tilby gode tjenester i fremtiden.

– Skal det bli fart i en storstilt reform, bør de største politiske partiene på Stortinget være enige og legge tydeligere rammer for hvordan reformen skal gjennomføres, mener Brandtzæg.

Statssekretær Grete Ellingsen (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil ikke ta sorgene på forskudd.

– Dette er lokale prosesser som må få gå sin gang. Tallene du viser til, sier jo ikke noe om de store variasjonene i valgmulighetene som hver kommune har hatt, sier Ellingsen.