Høyesterett avsa sin kjennelse, som var enstemmig, torsdag ettermiddag. Staten, ved Justis- og beredskapsdepartementet, dømmes til å betale saksomkostninger på 180.000 kroner.
Lagmannsretten må nå behandle spørsmålet om hvorvidt nektelsen er et brudd med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon på nytt.
Denne gangen må lagmannsretten vurdere innsynsbegjæringen i lys av konvensjonens artikkel, som gir en rekke grunner for hvorfor offentlig myndighet kan holde tilbake informasjon som er av betydelig offentlig interesse, skriver NTB.
Pressen, representert ved landets største mediehus samt Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund, har krevd tilgang til lydbåndopptak fra hovedforhandlingene i straffesaken mot spiondømte Arne Treholt i 1985.
175 timer med opptak
Mesteparten av saken gikk for lukkede dører, og lagmannsretten besluttet å ta opp forhandlingene på lydbånd til internt bruk. Lydbåndene utgjør 175 timer fordelt på 263 kassetter.
Pressen har fremmet en rekke begjæringer om innsyn i opptakene, og PST ble i 2011 pålagt å gi mediene tilgang til kopier av alle lydopptakene.
Borgardting lagmannsrett bestemte at begjæringen ikke skulle tas til følge, og viste blant annet til Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
I anken til Høyesterett heter det blant annet at «Treholt-saken er en av de største, mest omtalte og omstridte straffesakene i norsk rettshistorie. Den har betydelig allmenn interesse, og det er et særlig behov for at pressen gis mulighet til å utøve kritisk journalistikk i tilknytning til saken.»
Les:
Les:
Les:
