Hopp til innhold

Flyktningene kan koste 750 milliarder kroner

Fortsetter flyktningstrømmen til Norge på samme nivå som i år vil den totale regningen utgjøre en tidel av oljefondet.

flyktninger tøyen

DYRT: Frivillige har jobbet for å ta imot de mange flyktningene som har kommer de siste månedene. Fellesskapet kan måtte bidra med mye i årene framover.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

– Jeg tror det er viktig å bevisstgjøre folk på at snillhet koster. På lang sikt har man ikke noe valg. Man må øke skattene eller skjære ned på offentlige utgifter. Det vi har i oljefondet er ikke nok, sier forskningsleder Erling Holmøy i Statistisk Sentralbyrå (SSB) til NRK. Han mener summen på 750 milliarder i langtidskostnader er et realistisk tall.

Utlendingsdirektoratet (UDI) regner med at det i år kommer minst 30.000 asylsøkere til Norge og at det trolig kommer flere enn 35.000 til neste år og året etter. Tilsammen kan det bli 100.000 asylsøkere i resten av inneværende storingsperiode.

– Fortsetter den trenden vi ser nå, så er det høyst realistisk. Men vi vet jo ikke om denne trenden fortsetter, sier UDI-direktør Frode Forfang til NRK.

Lav sysselsetting

– Jeg vil si at dette er et realistisk – når man ser dette over den gjenværende levetid som flyktningene i dag har. Den er riktignok lang, men det er viktig at dette tallet kommer fram, sier forskningsleder Holmøy.

– Men hvorfor blir det så dyrt å ta imot de flyktningene som kommer nå?

– De vil jobbe relativt lite, og dermed betaler de relativt lite i skatt – i forhold til det de mottar av offentlige goder. Det er dels i form av trygdeytelser og sosiale stønader, bostøtte og lignende, og det er også i form av de helsetjenester og utdanningstjenester vi skal skattefinansiere, forteller Holmøy.

Etter opphold på ti år eller mer i Norge er det bare litt over halvparten av asylsøkerne som har kommet i arbeid og betaler skatt. For syrere vil det trolig være enda vanskeligere å få jobb, ettersom svært få av dem har høyere utdanning:

– De tallene jeg har sett fra byrået viser at de er mye dårligere utdannet enn det nordmenn i gjennomsnitt er, men de er også dårligere utdannet enn en del andre ikke-europeiske flyktninger. For eksempel i forhold til irakere, så har ikke syrere helt det samme utdanningsnivået som vi har funnet der, sier forskningslederen.

Sammenligning med Sverige

Sverige er det av vårt naboland som har tatt imot flest syriske flyktninger. Tall fra svenske Statistiska Centralbyrån viser at bare 10 prosent av flyktningene har høyere utdanning. Tall fra Verdensbanken fra før krigen i Syria brøt ut viser at kun fire prosent av befolkningen hadde høyskoleutdanning. Det er svært mye lavere enn andre land i regionen, som Irak og Iran.

Blant kvinnene er det bare halvparten som noen gang har vært i jobb, og svært mange av dem har ingen utdannelse.

Norge har foreløpig begrenset oversikt over utdanningsnivået for dem som nå kommer, men tallene for dem som er registrert viser omtrent det samme utdanningsnivå som Sverige har registrert.

De neste tre årene vil trolig 75.000 flyktninger få oppholdstillatelse her i landet. 
Det kan gi Norge langtidskostnader på over 750 milliarder kroner, ifølge beregningene.

AKTUELT NÅ