Med hjelp fra SSB-tall har NRK regnet ut hvor mye det økte antallet flyktninger til Norge vil koste. Konklusjonen er at langtidskostnadene kan bli på over 750 milliarder kroner. (Man har her tatt utgangspunkt i kostnadene for hele livsløpet til personene som kommer. Altså fra de ankommer til Norge, til de dør.)
Her er en forklaring på hvordan regnestykket for å komme frem til summen på 767 milliarder kroner ser ut.
- Les også:
100.000 flyktninger
Nettokostnader er de utgiftene stat og kommuner har trukket fra det flyktningene selv bidrar med gjennom arbeid og skatteinnbetaling etter at de har fått opphold:
Utlendingsdirektoratet (UDI) regner det for sannsynlig at det kan komme 100.000 asylsøkere i løpet av i år og de to neste årene:
- 2015: 30.000
- 2016: 35.000
- 2017: 35.000
- Til sammen: 100.000
Av disse vil om lag 75 prosent få innvilget opphold, det vil si 75.000.
Familiegjenforening
De som får opphold har rett til familiegjenforening. Historisk har det kommet sju mennesker på familiegjenforening for hver tiende som får opphold. Det vil si at det til sammen blir 127.500 mennesker som får opphold med utgangspunkt i dem som kommer disse tre årene.
Hele 80 prosent av dem som nå ankommer er menn. Mange av dem vil søke om familiegjenforening for kone og barn. Det kan føre til at tallet på familiegjenforeninger blir høyere enn det vi har antatt her.
UDI sier at 45 prosent av flyktningene som kommer nå har Syria som opprinnelsesland. Over treårsperioden vil det gi 57.375 fra Syria. I tillegg skal vi ta imot 8000 overføringsflyktninger fra dette landet. Totalt blir det 63.375 fra Syria. Fra andre land kommer 70.125.
- Les også:
Færre i jobb
Beregninger basert på data fra Statistisk sentralbyrå viser at en ikke-vestlig innvandrer i løpet av sin levetid i gjennomsnitt får 4,3 millioner kroner mer i støtte fra staten, enn personen bidrar med i skatt.
4,3 millioner blir dermed nettokostnaden til staten og kommunene.
Hovedårsaken til de høye kostnadene er lav sysselsettingsandel for denne gruppen. Etter 10 år i Norge ligger den på 54 prosent – det vil si at bare litt over halvparten er i arbeid.
Syrere som kommer til Norge har enda lavere sysselsettingsgrad. I dag er bare 26 prosent av dem i jobb. Men dette vil trolig øke framover, og ifølge historiske data om asylsøkere fra både Syria og Irak, anslår SSB at langsiktig sysselsettingsandel for syrere vil ligge på om lag 42 prosent.
767 milliarder kroner
Ut ifra det SSB har tall på i dag om sysselsettingsforskjeller mellom syrere og andre asylsøkere har vi oppjustert anslaget over gjennomsnittlige nettokostnader over levetiden til 5,2 millioner for hver syrer som får opphold.
Basert på disse gjennomsnittstallene kommer vi fram til totalkostnadene:
- Kostnader for syrere: 65.375 x 5,2 millioner kroner = 339 milliarder kroner
- Kostnader for andre: 70.125 x 4,3 millioner kroner = 301 milliarder kroner
Statsminister Erna Solberg sa i Stortinget 13. oktober at kostnadene ved mottak, opphold og opplæring for asylsøkerne de første fem årene er én million kroner for hver person som får opphold.
Disse kostnadene for i år og de neste to årene kan bli 127 milliarder kroner.
Da kan totalkostnaden ende på 767 milliarder kroner for et helt livsløp.
- Les osgå:
Finansavisen har tidligere gjort et regnestykke basert på flere av de samme bakgrunnstallene fra SSB og kommet fram til en sluttsum på 430 milliarder kroner.
NRK har tatt med familiegjenforening i regnestykket og også tatt høyde for at syrerne historisk sett har lavere sysselsettingsgrad.
