Hopp til innhold

Blir sendt ut på grunn av bestefarens lovbrudd

Ahmed (3) og hans fire søskenbarn blir sendt ut av Norge på grunn av bestefarens proformaekteskap. Hadde de bodd i Sverige eller Danmark hadde de mest sannsynlig fått bli.

Created by InfoDispatcher

– Jeg synes det er ganske urettferdig at dette gjelder tredje generasjon, sier Fehmi Buga, Ahmeds pappa.

Han kom hit for 13 år siden etter at hans tyrkiske far hadde giftet seg med en norsk kvinne. I ettertid har utlendingsmyndighetene slått fast at ekteskapet var proforma (se faktaboks).

Som NRK tidligere har fortalt, mister både Fehmi, hans to søstre og deres barn sine oppholdstillatelser i Norge fordi de fikk den opprinnelige tillatelsen gjennom farens ekteskap.

Familien saksøkte Utlendingsnemnda for vedtaket, men nå har de tapt i tingretten. Det hjelper ikke at barn og barnebarn ikke kan klandres for lovbruddet, og at de har fått permanente oppholdstillatelser i Norge på selvstendig grunnlag.

– Jeg er allerede 33 år. Selv om jeg kan det tyrkiske språket, kan jeg ikke systemet. Det tar lang tid å starte et nytt liv der, sier Fehmi.

– Utenkelig situasjon i våre naboland

– Hvis dommen blir stående, betyr det at annen- tredje- og fjerdegenerasjon kan miste sine oppholdstillatelser og statsborgerskap på bakgrunn av noe besteforeldre og tippoldeforeldre har gjort. Det er på mange måter ingen grenser, sier familiens advokat Arild Humlen.

Han anker saken direkte til Høyesterett fordi han mener dette er en ny praksis som må stoppes umiddelbart.

– Dette er helt ekstraordinært. Vi har et hull i lovverket fordi lovgiver ikke engang har tenkt på muligheten for at noe slikt kunne skje.

Humlen har vært i kontakt med lederen av Sveriges Advokatsamfund og en jusprofessor i Danmark, som begge bekrefter at de har et lovverk hvor en lignende situasjon er utenkelig.

– Rettstilstanden i Norge er ekstraordinær og uten like i andre skandinaviske land, hvor det må være identifikasjon mellom svik og den tillatelsen man får.

Vil ikke mene noe om regelverket

– Det en politisk oppgave å vurdere om regelverket bør endres og om regelverket i de nordiske landene bør harmoniseres, sier seksjonsleder i Utlendingsnemnda, Mats Risbakken.

Han understreker at de forholder seg til gjeldende regelverk og ikke har noen formening om hvordan regelverket bør være.

– De har fått en tillatelse som de i utgangspunktet ikke burde ha hatt. Da åpner regelverket for at det fattes vedtak om tilbakekall, noe både vi, UDI og nå også tingretten mener det er adgang til.

AKTUELT NÅ