Hopp til innhold

– UNE straffer hardt og mekanisk av «innvandringspolitiske hensyn»

Jusprofessor mener UNE lar politikken gå foran rettssikkerhet når de vil kaste Ahmed (3) ut av Norge fordi bestefaren inngikk proforma-ekteskap for 15 år siden.

Jan F. Bernt

Professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen mener politikken har fått spille inn i Ahmed-saken.

Foto: Christian Kråkenes / NRK

– Personer som selv ikke har noen skyld i at det er gjort feil blir rammet hardt og mekanisk av en utlendingsforvaltning som er veldig opptatt av å vise en eller annen form for styrke.

Professor Jan Fridthjof Bernt mener det er feil av UNE å peke på «innvandringspolitiske hensyn» for å begrunne tilbakekallelsen av oppholdstillatelsen til faren og de to tantene til Ahmed.

– Politikken får spille inn i retten i for stor grad

NRK skrev torsdag at oppholdstillatelsen ble trukket fordi UNE mener Ahmeds bestefar inngikk et proforma ekteskap for 15 år siden. Dette fikk de medhold for i norsk rett i 2013.

UNE mener dette gjør at bestefarens tre barn mister sine oppholdstillatelser og må ut av landet. Det rammer i sin tur Ahmed og ytterligere fire fettere og kusiner.

– Dette er et eksempel på at politikken får spille inn i retten på en alt for stor måte. Det bærer preg av at man litt for lett legger seg flat for viktige representanter for staten og ikke ser på det prinsipielle. Man lager særregler som er urimelig strenge for helt uskyldige mennesker, sier Bernt.

Bestefarens proformaekteskap kan sende Ahmed (3) og søskenbarna hans ut av Norge. Snart skal retten ta stilling til om myndighetene kan straffe ham og andre barn for tidligere slektgenerasjoners lovbrudd.

Ahmed (3) straffes for bestefarens lovbrudd.

Og han mener UNE lar såkalte «innvandringspolitiske hensyn» gå foran alminnelige rettssikkerhetsprinsipper.

– Jeg synes det er et eksempel på at vårt samfunn står i fare for å bli ganske korrumpert av én type politisk tenkning der vi er villige til å gi avkall på det vi ellers oppfatter som rettferdighet og rimelighet i vår rettspraksis. Personer som selv ikke har noen skyld i at det er gjort en feil blir rammet hardt og mekanisk av en utlendingsforvaltning som er veldig opptatt av å vise en eller annen form for styrke, sier professoren.

UNE: – Kan få ny oppholdstillatelse

UNE har ikke ønsket å kommentere Bernts utspill, men henviser til de generelle kommentarene de kom med da NRK omtalte saken første gang.

Der sier nemda at de ikke vil kommentere denne konkrete saken fordi den skal opp for retten 10. februar. På generelt grunnlag mener etaten at det ikke er en straff å bli fratatt oppholdstillatelsen.

– Det er viktig å poengtere at vedtak om tilbakekall ikke er et hinder for at man kan få en ny oppholdstillatelse. Det kan for eksempel være familiegjenforening, studietillatelse eller arbeidstillatelse, dersom man oppfyller vilkårene for disse, sier seksjonssjef i UNE, Mats Risbakken.

Det avgjørende for UNE er at utlendinger som oppholder seg i Norge har fått oppholdstillatelsen på riktig grunnlag. Risbakken bestrider ikke at det i disse sakene er mor eller far, og ikke barn og barnebarn, som har gjort noe galt. Derfor er det bare bestefar Mustafa Buga, og ikke resten av familien Buga, som for alltid utestenges fra en fremtid i Norge.

– Finnes det noen begrensninger for hvor mange generasjoner man kan tilbakekalle og sende ut av landet basert på noe tidligere generasjoner har gjort?

– Regelverket som sådan er slik utforma at det også kan fattes vedtak i tilfeller hvor det er snakk om barnebarn, for eksempel. Men, UNE vil alltid i disse tilfellene foreta en skjønnsmessig vurdering av om det skal fattes vedtak om tilbakekall.

Så langt er det kun tre lignende saker som har vært prøvd for retten, bare én av disse sakene har en rettskraftig dom. I lagmannsrettens avgjørelse drøfter retten det faktum at et uskyldig barn, som nå er voksen, rammes av foreldrenes handlinger. De kommer frem til at «byrden for tilbakekall ikke vil være uoverkommelig stor» og at «xxx vil ha gode muligheter til å reetablere seg i hjemlandet».

– Proformaekteskap er en utfordring for norske myndigheter. Både utlendingsmyndighetene, politiet og rettsvesenet bruker store ressurser på disse sakene hvert år. Det har også tingretten lagt avgjørende vekt på i de sakene som UNE frem til nå har hatt i retten.

UNE har vunnet frem i alle de tre sakene. Konklusjonen er at det ikke skal lønne seg, for noen familiemedlemmer, at en far eller mor bryter Utlendingsloven.

AKTUELT NÅ