Bakgrunnen for det tydelige signalet fra etaten var undersøkelser som var gjort i 2009.
Med den avanserte undervanssonaren Hugin kartla Forsvarets forskningsinstitutt sammen med Kystverket nye områder i havet utenfor Arendal.
Undersøkelsene viste at flere vrak lå i randsonen av og utenfor området som er avmerket på sjøkart med fiskerestriksjoner.
Det førte til et ekstra ønske om å gjøre videre undersøkelser.
– Vi ønsker å gjennomføre en enda grundigere kartlegging for å være helt sikre på at vi har gode posisjoner på de vrakene som ligger der, og at de også blir definert innenfor avgrensningssonen i sjøkartet, sier beredskapsdirektør i Kystverket til NRK.
Les også:
Etter NRKs saker om de kjemiske våpnene og stridsmidlene i Skagerrak har Kystverket lagt ut en oppdatert melding på sine nettsider.
Der slår etaten fast at de ba politisk ledelse om penger til å gjøre dette allerede i 2010:
– Ja, vi har anbefalt at dette, nettopp med sikte på, om mulig, å finne de 36 vrakene. Dette for å være sikre på at det området som er avmerket i sjøkartet, omfatter alle disse vrakene, sier beredskapsdirektør Johan Marius Ly til NRK.
– Har dere fått penger til dette?
– Nei, vi har ikke fått penger til å gjennomføre denne kartleggingen, men vi har i løpet av de tre årene jobbet med andre vrak. Vi har også jobbet med FFI for å definere et kartleggingsprogram for Skagerak-vrakene, sier han.
NRK er kjent med at anbefalingen Kystverket kom med inneholdt:
- gjennomføring av ny, bedre og mer detaljert kartlegging av hvor vrak og kjemiske stridsmidler ligger på havbunnen
- gjennomføring av nye prøvetakinger på sjøbunnen for å undersøke miljøpåvirkning og hvordan vrak brytes ned
- anbefalingen var også fulgt av et kostnadsoverslag med mulig budsjett
Fiskere bekymret
Fiskere langs kysten utenfor Arendal er bekymret over situasjonen.
Det er spesielt det å ikke vite hvor vrakene er nøyaktig, og dermed hvor det er utrygt å fiske, som plager dem.
Leder i Arendal fiskerlag, Atle Nilsen mener alle vrakene med kjemiske våpen må lokaliseres.
– Den usikkerheten er der, og med dagens teknologi må man klare å lokalisere mer enn det man har klart, sier Nilsen.
Selv om skipene ligger på et dyp mellom 600 og 700 meter ser både FFI og Kystverket visse risikoer med plasseringen.
Selv fisker Nilsen stort sett i kystnære områder, men han kjenner til flere kolleger som har opplevd å få langt mer ubehagelige ting enn reker og fisk i trålen.
– Det har skjedd at de får udetonerte stridsmidler i trålen. Det er ikke noe som skjer daglig, men det har skjedd, sier han.
Sennepsgass kan være svært farlig, og man frykter i verste fall at fiskere kan bli skadet om de får kjemiske våpen eller utlekkede kjemikalier i garn eller trål.
Kystverket har derfor laget informasjonsmateriell om faren, og hvordan fiskere og andre kan håndtere den.
Les:
Prioriterte andre områder
Lisbeth Berg-Hansen (Ap) satt som fiskeri- og kystminister da anbefalingen fra Kystverket kom. Det var hun og hennes departement som fikk dokumentene og ønsket om penger på sitt bord.
– Jeg valgte å prioritere de områdene der det var fare for akutt forurensing først, sier Berg-Hansen.
Men hun har stor forståelse for at fiskerne utenfor Arendal er bekymret.
– Kystverket har innenfor de ressursene de har til rådighet, kartlagt deler av det området. Jeg skjønner godt at de vil ha kartlagt et større område, sier hun.
Berg-Hansen vil ikke komme med konkrete råd til hva den nye regjeringen bør gjøre, annet enn å råde dem til å lytte til Kystverket.
– Kystverket er veldig flinke faglig, og de er flinke til å prioritere hva som er viktigst og ta det først. Jeg regner med at dagens regjering også lytter til deres råd, sier hun.