Slik advares fiskere i Skagerrak mot kjemiske våpen

Ett av tiltakene norske myndigheter har gjort knyttet til de kjemiske våpnene som ligger på havbunnen, er å dele ut en brosjyre i tilfelle fiskere får de dødelige stoffene på dekk i båtene sine.

Kystverkets brosjyre: Veiledning til norske fiskere – funn av kjemiske stridsmidler

HJELP I TILFELLE: I denne brosjyren beskriver Kystverket hva fiskerne kan gjøre om de er så uheldige å få kjemiske våpen i trål eller garn.

Foto: Øyvind Bye Skille/NRK, Kystverket, Kustbevakningen, Bornholm marinedistrikt

NRK har de siste dagene fortalt at det etter andre verdenskrig ble dumpet anslagsvis 168 000 tonn kjemiske våpen i havet utenfor Arendal.

Sennepsgassklump i fiskebåt i Danmark

SENNEPSGASSKLUMP: Sennepsgass som har lekket ut av våpen eller beholdere på havbunnen vil klumpe seg, men inni klumpen kan det være en væske som er skadelig. Her fra Danmark hvor fiskere har opplevd å få gass ombord i båten.

Foto: Bornholm marinedistrikt / Kystverket

Norske myndigheter har den dag i dag fortsatt ikke full kontroll over hvor alt dette ligger, og fiskerne i området er bekymret.

Les mer: Norge har ikke oversikt over store mengder kjemiske stridsmidler i egne havområder
Les mer: Fiskere i Arendal krever opprydning av stridsmidler: – Uholdbart å leve med usikkerheten

På sjøkartene som fiskere og andre bruker, er et område i Skagerrak merket av som dumpefelt, men Kystverket innrømmer at de har funnet vrak i randsonen og utenfor dette feltet.

Etaten er opptatt av forebygging av eventuelle skader, selv om de mener sannsynligheten for at noen skal få opp noe fra 600-700 meter ikke er stor.

De kjemiske stoffene som ble brukt i våpen kan være veldig farlige om de kommer i kontakt med mennesker.

– Hovedbekymringen med dette er kontakt med mennesker, og det er en større bekymring enn miljøaspektet. Så det definitivt beste er dette blir liggende der det ligger, og at vi sørger for å ha kunnskap om stoffene og området, og driver forebyggende virksomhet, sier beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket til NRK.

Innsats mot kjemiske stridsmidler - bruk av måleutstyr i Sverige

RENSEARBEID: De som skal rense opp etter at kjemiske stridsmidler har kommet på avveie bør bruke skikkelig verneutstyr. Her fra Sverige.

Foto: Kustbevakningen / Kystverket

En del av den forebyggende virksomheten er informasjon til fiskere – i en brosjyre på papir og nett.

Brosjyre: Hvert minutt teller

I en tolv sider lang brosjyre til norske fiskere med tittelen «Veiledning til norske fiskere – funn av kjemiske stridsmidler» beskrives det som ble dumpet i havet etter andre verdenskrig, farene, og hva man må gjøre hvis man blir utsatt for stoffene.

Brosjyren skriver dette om farene ved de kjemiske stridsmidlene i Skagerrak:

  • Hudgass vil i væskeform gi alvorlige skader på hud og øyne
  • I aerosolform og dampform vil gassen virke på åndedrettsorganene
  • Sennepsgass trenger svært lett inn i kroppen gjennom hud, øyne, slimhinner og åndedrettsorganet
  • En farlig egenskap er at symptomene ikke viser seg umiddelbart, men at skadene ofte ikke kommer før flere timer etter

Informasjonsmateriellet viser bilder av de ulike typene for ammunisjon som kan inneholde kjemiske stridsmidler, hvordan sennepsgass som har lekket ut kan se ut, og forklarer hva man skal gjøre om noen kommer i kontakt med ammunisjon eller stoffer.

Bildene i brosjyren stammer fra Sverige og Danmark, hvor fiskere har opplevd å få kjemiske stridsmidler i båtene sine.

Kystverket og Forsvarets forskningsinstitutt opplyser at det ikke er kjent at det samme har skjedd i Norge, men de vet det kan skje.

Det er ingen tvil om at det kan bli alvorlig om stoffene kommer opp i en fiskebåt.

– Det er ytterst viktig at hud og øyne som forurenses umiddelbart rengjøres før sennepsgassen får trengt inn i kroppen, står det å lese i brosjyren.

Les hele brosjyren hos Kystverket: «Veiledning til norske fiskere – funn av kjemiske stridsmidler»

Rengjøring av båtmannskap for kjemiske stridsmidler i Sverige

SKRUBBES: Hvis mannskap på fiskebåter utsettes for kjemiske stridsmidler bør de skrubbes fra topp til tå av noen med verneutstyr. Her fra Sverige.

Foto: Kustbevakningen / Kystverket

For forsinkelse kan få alvorlige følger:

– Hvert minutts forsinkelse øker risikoen for skader, skriver Kystverket.

Alle klær må av og hele kroppen vaskes

Rensing av eventuelle forurensede medlemmer av mannskapet på en fiskebåt som har fått sennepsgass ombord, virker å være svært omfattende.

I brosjyren er prosedyren beskrevet slik:

Mannskap som har vært i kontakt med redskap eller fangst på dekk må for sikkerhets skyld renses ved å ta av all bekledning, ringer, klokker og foreta en grundig vask av hele kroppen før ny bekledning tas på

Veiledning til norske fiskere – funn av kjemiske stridsmidler

Det anbefales også å varsle nærmeste kystradio så fort man mistenker å ha fått kjemiske stridsmidler eller våpen i fiskeredskap eller ombord.

Johan Marius Ly i Kystverket forteller til NRK at denne brosjyren er gjort tilgjengelig for fiskere, og også lokalbefolkning.

Samtidig er det informert om at det er fiskeforbud innenfor et avmerket område på sjøkartene.

- Vi tror vel at de fleste fiskere er godt kjent med problematikken. De er godt kjent med at disse vrakene ligger der, og tar de nødvendige forholdsregler, sier Ly.

Målet er å være åpne og informere godt som et forebyggende tiltak.

Se dumpefeltene på sjøkart med data fra den internasjonale OSPAR-databasen (klikk på røde og sorte punkter for mer info):

Laster kart, vennligst vent...

Kystverket ønsker ny og bedre kartlegging

Kystverket forteller til NRK at det har vært gjort undersøkelser knyttet til de kjemiske våpnene, og av stridsmidlene som ligger på bunnen av Skagerrak utenfor Arendal både i 1989, 2002 og 2009.

Den siste kartleggingen i 2009 ble gjort med en avansert undervannssonar. Da fant man posisjonen til nye ukjente vrak.

Kystverket innrømmer at undersøkelsen viste at fiskeforbudssonen kan være for liten og avmerkingen på kartet kan være for lite omfattende.

– Undersøkelsene vi gjorde i 2009 med sonar konstaterte at det befinner seg vrak i randsonen av det avmerkede området, og delvis også utenfor området merket i sjøkartene, sier beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket til NRK.

Samtidig tror Kystverket og FFI at det finnes vrak som ingen kjenner den nøyaktige posisjonen til.

168 000 tonn kjemiske stridsmidler og våpen ligger dumpet i havet utenfor Arendal. Der har de ligget i 70 år - og lekker gift.

VIDEO: Se Kystverkets Johan Marius Ly fortelle om behovet for kartlegging i Dagsrevy-reportasjen om de kjemiske stridsmidlene og våpnene som norske myndigheter ikke vet hvor befinner seg nøyaktig.

Kystverket er fagorganet med ansvar for forurensning til sjøs.

– Dere har ansvaret for problemet, hva vil dere gjøre med dette?

– Vi ønsker i første rekke å få mer eksakt posisjon for vrakene som ligger der ute. Så kan vi bruke det som grunnlag for å kunne utvide dumpefeltsområdene som er merket av i sjøkartene, svarer beredskapsdirektøren i Kystverket.

Kystverket er allerede i dialog med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) om planer for nye tokt, og et større kartleggingsprogram for området som vil gå over flere år.

Se Dagsrevy-reportasje fra 1992 der fiskere forteller hvordan de fisket over dumpefeltet.
- Vi tror vi har relativt god tid på oss. En del av granatene var rustet hull på, men mange var hele. Så vi mener vi har en del år på oss fremdeles, sa forskningssjef i Forsvarets enhet Frode Fonnum i 1992 etter å ha gjort de første undersøkelsene.

VIDEO: Se Dagsrevy-reportasje fra 1992 der fiskere forteller hvordan de fisket over dumpefeltet. Allerede den gangen så eksperter på hvordan stoffene begynte å lekke ut. – Vi tror vi har relativt god tid på oss. En del av granatene var rustet hull på, men mange var hele. Så vi mener vi har en del år på oss fremdeles, sa forskningssjef i Forsvarets enhet Frode Fonnum i 1992 etter å ha gjort de første undersøkelsene.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger