Norge har ikke oversikt over store mengder kjemiske stridsmidler i egne havområder

Rundt 46 km utenfor Arendal og ved Lista på Sørlandskysten ligger Norges eget problem knyttet til kjemiske våpen.

På bunnen av Skagerrak ligger skip etter skip fylt til randen med kjemiske våpen fra andre verdenskrig.

Skipene inneholder blant annet et stort antall flybomber på opptil 250 kg og ulike granater. I området ved Arendal har fagfolk målt, og funnet at vrakene inneholder blant annet stridsgassen sennepsgass.

Etter at tyskerne hadde tapt krigen viste det seg at de hadde produsert store mengder kjemiske våpen i løpet av krigen. Metoden for å kvitte seg med de kjemiske våpnene den gangen var å dumpe dem til havs.

Norske myndigheter tillot derfor i 1945 at erobrede tyske skip med kjemiske våpen kunne seiles til et bestemt område utenfor Arendal – for så å senkes ved at bunnproppen på skipene ble tatt ut.

– Dette er stoffer som man i utgangspunktet vil ha vekk. Det er jo forbud mot å bruke kjemiske stridsmidler, og etter andre verdenskrig gjorde de allierte en opprydding i Tyskland. Som et resultat av det ble det vi har i norsk sektor dumpet her, sier beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket til NRK. De har nå ansvaret for oppfølging av dumpefeltene.

Totalt anslås det av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) at 168 000 tonn kjemiske våpen ble senket i Skagerrak etter krigen. Man tror at 36 skip ble senket utenfor Arendal, men ingen vet nøyaktig hvor alle ligger.

Selv om skipene ligger på et dyp mellom 600 og 700 meter ser både FFI og Kystverket visse risikoer med plasseringen.

Se dumpefeltene på sjøkart med data fra den internasjonale OSPAR-databasen (klikk på røde og sorte punkter for mer info):

Sennepsgass kan være svært farlig, og man frykter i verste fall at fiskere kan bli skadet om de får kjemiske våpen eller utlekkede kjemikalier i garn eller trål.

– Sennepsgass og kjemiske stridsmidler kan gi blære- og brannskader. Det er da viktig at det kommer i behandling hos helsevesenet med en gang om noen kommer i kontakt med stoffene, sier Ly i Kystverket.

I 2002 gjorde FFI-forskerne en undersøkelse av noen av skipene utenfor Arendal.

De kom da blant annet med noen klare råd til norske miljømyndigheter:

• Lokaliser alle skipsvrakene med kjemiske stridsmidler
• Det bør innføres forbud mot tråling i området
• Innhold av arsen og andre kjemiske stridsmidler i marine organismer bør undersøkes nærmere
• En ny inspeksjon av vrakene og prøvetaking av sjøbunnen bør vurderes gjennomført om ti år

Å ta opp alle de kjemiske våpnene og stridsmidlene fra Skagerrak ble ikke ansett som riktig av FFI-forskerne. Mye av våpnene var allerede i 2002 så rustet at å flytte på dem ville innebære en altfor stor risiko for oppryddingsmannskaper.

Miljøorganisasjon skuffet over norske myndigheter

Ikke alle anbefalingene er fulgt opp fullstendig i de elleve årene som har gått siden ekspertene kom med sine anbefalinger.

I fjor var det gått ti år siden rapporten fra FFI ble lagt fram, men det er ikke gjort nye inspeksjoner og prøvetagninger på havbunnen.

Kystverket innrømmer også til NRK at de ennå ikke vet hvor alle vrakene ligger.

Undersøkelser fra 2009 viser til og med at noen av vrakene ligger utenfor det avmerkede området i sjøkart.

Greenpeace reagerer sterkt på hvordan myndighetene har håndtert Norges eget kjemiske våpen-problem.

– Det er utrolig skuffende at ingen ansvarlige myndigheter har klart å følge opp, og sørget for at man kartlegger alt, sier leder Truls Gulowsen til NRK.

– Paradoks

Gullowsen mener alt tyder på at norske myndigheter lot problemet ligge i fred i nesten 60 år. Så ble det gjort undersøkelser i 2002, men slik han ser det har det i stor grad fått gå ti år til uten at noen har tatt tak.

– At disse problemene har fått ligge i minst ti år til er fullstendig uakseptabelt når vi vet at det er en miljøbombe som blir vanskeligere og vanskeligere å håndtere på en sikker måte, sier Greenpeace-lederen.

Greenpeace er ikke nødvendigvis negativ til at Norge bidrar til å løse problemet med Syrias kjemiske våpen, men mener at dumpefeltet i Skagerrak gjør at vi ikke har noen god historikk å vise til.

– Det blir ganske ironisk å ta kjemiske stridsmidler fra Syria hit når Norges måte å håndtere slikt på er å dumpe det og glemme det i havet, sier Gulowsen.

Han skjønner at det var i en annen tid like etter andre verdenskrig da dumpingen skjedde, men mener likevel at oppfølgingen også i nyere tid har vært altfor dårlig.

– Det er et paradoks, der jeg mener vi har en god anledning til å gå litt i oss selv for å se om det er noe vi kan gjøre bedre. Hvis mulig kan også tekniske anlegg som bygges opp for å håndtere syriske kjemiske stridsmidler utnyttes til å ta seg av det som ligger gjemt i havet, sier miljølederen.

Han krever handling uansett.

– Problemet i Skagerrak er vi nødt til å løse uansett om vi skal hjelpe Syria eller ikke. Det er et norsk problem gått ut på dato for lenge siden, og som også er pålagt å følge opp av internasjonale konvensjoner, sier Truls Gulowsen i Greenpeace.

Vil du komme i kontakt med NRKs journalister som arbeider med saken? Send inn din henvendelse her og merk den «Kjemiske stridsmidler i Skagerrak»!

Kystverket ønsker ny og bedre kartlegging

Kystverket forteller til NRK at det har vært gjort undersøkelser knyttet til de kjemiske våpnene og stridsmidlene som ligger på bunnen av Skagerrak utenfor Arendal både i 1989, 2002 og 2009.

Den siste kartleggingen i 2009 ble gjort med en avansert undervannssonar, og da fant man posisjonen til nye ukjente vrak.

Kystverket innrømmer at undersøkelsen viste at fiskeforbudssonen kan være for liten og avmerkingen på kartet kan være for lite omfattende.

– Undersøkelsene vi gjorde i 2009 med sonar konstaterte at det befinner seg vrak i randsonen av det avmerkede området, og delvis også utenfor området merket i sjøkartene, sier beredskapsdirektør Johan Marius Ly i Kystverket til NRK.

Samtidig tror Kystverket og FFI at det finnes vrak som ingen vet den nøyaktige posisjonen til.

Kystverket er fagorganet med ansvar for forurensning til sjøs.

– Dere har ansvaret for problemet, hva vil dere gjøre med dette?

– Vi ønsker i første rekke å få posisjon og bedre mer eksakt posisjon for vrakene som ligger der ute. Så kan vi bruke det som grunnlag for å kunne utvide dumpefeltsområdene som er merket av i sjøkartene, svarer beredskapsdirektøren i Kystverket.

Kystverket er allerede i dialog med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) om planer for nye tokt, og et større kartleggingsprogram for området som vil gå over flere år.

Kartleggingen de planlegger for vil inneholde:

• ytterligere kartlegging med sonar for å lokalisere vrak
• utvidet kartlegging med undervannsfotografi
• sedimentprøver på havbunnen for å se etter utvikling i videre lekkasjer siden 2002

Samtidig er det ikke ennå satt av penger til en slik kartlegging.

Anbefaler ikke å ta opp kjemiske stridsmidler fra havet

Likevel ønsker beredskapsdirektøren full kartlegging og åpenhet.

– Det andre vi ønsker og har gjort er å drive opplysende virksomhet i tilfelle noen fiskere skulle få dette i trålen. Da får de vite hva de i så fall kan gjøre, sier Ly.

– Men det er ikke aktuelt å hente opp noe av dette som eventuelt kan hentes opp?
– Det er ingen planer om det, og det er heller ikke noen anbefalinger fra ekspertise som tilsier at det er det tiltaket vi bør legge oss på, svarer Johan Marius Ly.

I våre naboland rundt Skagerrak, Sverige og Danmark, har det vært hendelser der fiskere har fått kjemiske stridsmidler i fiskeredskapene sine. Så vidt Kystverket og andre fagorganer kjenner til har dette aldri skjedd i Norge.

Samtidig er det noe av det verste som kan skje med disse stoffene at de kommer i kontakt med mennesker. Det er én av grunnene til at man vil la det ligge på bunnen.

– Her det snakk om svært store mengder, opptil kanskje 168 000 tonn. Hovedbekymringen med dette er kontakt med mennesker, og det er en større bekymring enn miljøaspektet. Så det definitivt beste er dette blir liggende der det ligger, og at vi sørger for å ha kunnskap om stoffene og området, og driver forebyggende virksomhet, sier Ly i Kystverket.