NRK kunne søndag fortelle at over 200 voldtektssaker i Norge har vært under etterforskning i seks måneder eller mer, uten at politiet har tatt ut tiltale eller henlagt saken.
Politidirektorater enig i at tallene er for høye, og har lagt press på norske politidistrikt for å få ned tallene på gamle saker.
Curt A. Lier i Juristforbundet sa til NRK i går at han tror noe av grunnen til at mange saker blir liggende lenge, er at sakene ikke prioriteres høyt nok internt i politiet.
– Får bedre lønn
Lier får støtte av Sverre Bromander, leder i Politijuristene, som tror mange etterforskere i politiet heller vil jobbe med andre ting enn sedelighetssaker.
– Jeg tror det ikke er noen tvil om at andre saker i politiet har hatt langt høyere status. Det mest åpenbare eksempelet har vært narkotikakriminalitet, og det man etter hvert har kalt organisert kriminalitet. De har hatt mer ressurser til rådighet, og de har ofte fått bedre lønn, sier Bromander.
– Det gjør at de beste folkene har blitt trukket til det feltet, i stedet for overgrepssaker.
- Les også:
– Bør være det viktigste
En gruppe nedsatt av Politidirektoratet konkluderte tidligere år med at politiets arbeid med seksuelle overgrep har stort forbedringspotensial. Etterforskningen i 39 prosent av de 237 sakene som ble gjennomgått fikk totalvurderingen «lav eller meget lav kvalitet og
effektivitet».
Broamander mener «det enkle svaret» på hvordan man kan få opp kvaliteten på etterforskningen av sedelighetssaker er mer ressurser.
– Samtidig er spørsmålet mer komplisert enn som så. Skal man få en langvarig effekt, må man også gjøre noe med holdningene internt i politiet. Overgrepssaker og voldtektssaker bør kanskje være det aller viktigste politiet jobber med, sier Broamander, som også tror fokuset på beredskap de siste årene kan ha tappet etteforskningsdelen i politiet for ressurser.
POD: – Åpenbart uenig
Atle-Roll Matthiesen i Politidirektoratet sier han kan være enig i at man kan stille spørsmål ved om etterforskning av voldtekt har fått nok oppmerksomhet av ledere i politiet. Han mener også at det er viktig å finne en balanse mellom ressursene som brukes til beredskap og etterforskning, og sier at man jobber med å løfte kvaliteten og statusen til etterforskningsfaget generelt.
Roll-Mathiesen mener imidlertid at påstanden om at etterforskere i politietaten heller vil jobbe med narkotika - eller organisert kriminalitet, fremfor sedelighetssaker, er feil.
– Ja, åpenbart mener jeg det. Jeg har selv jobbet med dette saksområdet i mange år. Det består av svært mange kompetente, og veldig engasjerte medarbeidere. Spørsmålet er om det er mange nok, om det får den tilstrekkelige oppmerksomheten fra ledelse på alle nivåer, om vi har gode nok rutiner, og om vi har organisert det riktig.