Solberg møtte tvangsevakuerte: – Historiene har gått inn på meg

En gripende og delvis ukjent del av norgeshistorien var tema for sendingen «Høsten de mistet alt» den 31.oktober.

Det er 70 år siden Hitler beordret evakuering og nedbrenning av Finnmark og Nord-Troms, som kalles den største tragedien i Norge siden svartedauden.

Det var mørketid på mange måter i nord senhøsten 1944.

Ruth Nordli, Eliva Antona Henriksen og Reidun Mellem, og mange andre finnmarkinger og nord-tromsværinger, mistet alt de eide. Det ble brent ned foran øyene på dem. Noen ble sendt sørover på skip, uten å vite hva de ville møte i neste havn.

Alle tre forteller om kjemperespons etter TV-sendingen.

• Les også: Tvangsevakueringa i Nord-Troms og Finnmark – en innføring

Viktig del av historien

– Dere har vært med på å virkeliggjøre en historie i dag som mange unge ikke tenker over. For meg var det veldig sterkt, sier statsminister Erna Solberg.

I dag møtte hun de tre kvinnene og lillebror til Eliva Antona Henriksen, Olaf Skogmo, for å takke dem for at de delte sine historier.

– Jeg vil møte disse menneskene fordi de representerer en historie som vi burde kjenne mye bedre til. Jeg syns det er fantastisk at NRK har fått frem disse historiene. Ungdom i dag må vite at krig og konflikt har vi opplevd i Norge også, sier Solberg.

• Les også: TV-kveld om tvangsevakueringa fikk Twitter til å koke

(Saken fortsetter under bildegalleriet)

Klare paralleller til i dag

Flere har kritisert at den dramatiske krigshistorien i Finnmark ikke er godt nok kjent og at den får for liten plass i historieundervisningen i skolen. Likevel vil ikke kunnskapsministeren endre læreplanen.

• Les også: Kunnskapsministeren om tvangsevakueringa: – En av de mindre kjente historiene

– Denne historien har så nære paralleller til ting som skjer i verden i dag. Folk blir tvangsflyttet og hus blir brent ned i dag også. Det hadde vært en mye bedre pedagogisk ide å fortelle elever at dette har skjedd i Norge også.

Se «Høsten de mistet alt» her:

Alt for få kjenner historien

Ruth Nordli og hennes familie kom fra Russenes i Porsanger. I den lille bygda innerst i Olderfjorden, drev de et lite småbruk og fiske. Høsten 1944 kom beskjeden de aldri trodde ville komme.

Ruth var bare 13 år gammel da hun var passasjer på båten som sener er blitt kalt «katastrofeskipet» og «redselsskipet».

• Les også: 1850 finnmarkinger ble tvunget om bord i dette «katastrofeskipet»

Mer enn tjue finnmarkinger døde under tvangsevakueringen i 1944 på det tyske krigsskipet «Carl Arp».

Skipet gikk fra Porsanger til Narvik, og hadde over 1800 mennesker om bord.

– Når NRK intervjuet folk på gata var det nesten ingen som visste noen ting om vår historie, sier Ruth Nordli til Erna Solberg.

• Les også: Elevene lærer ikke om Norges krigshistorie i skolen

– Det er et tankekors, svarer Solberg, uten å utdype.

Slik svarte ungdom NRK snakket med:

– Hvorfor er ikke dette pensum?

Forfatteren Reidun Mellem forteller om sin dramatiske flukt i boken «Så jaga dem oss fra heiman våres». Hun delte også sin historie under «Høsten de mistet alt» på NRK2.

– Vi har aldri sluttet å undre oss over hvorfor dette ikke er pensum når 53.000 mennesker blir evakuert mot sin vilje, og husene deres ble brent opp, sier Reidun Mellem til statsministeren.

• Les også:

– Jeg lærte om dette da jeg gikk på skolen, så jeg lurer på hvor denne undervisningen har blitt av. Kanskje hadde jeg bare en god lærer? Det er rart at vi ikke har hatt mer fokus på at dette, som er en viktig del av vår historie også.

Vil vurdere en minnetavle

Eliva Antona Henriksen kommer fra en av de siste bygdene som ble tvangsevakuert av tyskerne høsten 1944.

Skardalen i Nord-Troms var en liten bygd uten veiforbindelse den gang. Eliva husker da en stor tysk soldat plutselig stod i kjøkkenet og sa at de måtte pakke med seg tingene.

• Les også: Tvangsevakuerte Eliva møtte venninnen igjen etter 70 år

Hun gjemte seg bak mammaen sin sammen med lillebroren Olaf Skoglund. Hun var ni år da hun ble tvangsevakuert til Melbu i Nordland i 1945.

• Les også: Eliva får møte statsministeren

– Vi bør kanskje lage en minnetavle og sørge for at dette blir husket på en god måte. Det er museum i nord som forteller om det som skjedde, men i moderne tid så må vi kanskje gjøre noe interaktivt og få et sted hvor man kan få historiene frem, sa Erna Solberg.