– Forferdelig å ikke få hjelp

– Det var helt forferdelig å ikke få hjelp, sier tobarnspappa Viggo Elverum, etter at han ble utskrevet fra psykiatrisk institusjon.

Måtte klare seg selv

– Jeg ble innlagt første gang i tre uker i desember 2011. 21 desember ble jeg skrevet ut. Sykehuset hadde kontakt med NAV, men det endte opp med at jeg ble sendt på et hotellrom alene i jula. Det var tøft, forteller Viggo Elverum.

Den 45 år gamle tobarnsfaren hadde vært frisk hele livet. Etter samlivsbrudd, dødsfall i familien og økonomiske problemer ble alt svart.

– Jeg så ikke noe lys i tunnelen. Det var mørkt og svart. Samtidig som man blir overlatt til seg sjøl med å finne ut av alt, som økonomiske problemer, bolig, barn og jobb. Det går ikke, man greier det ikke sjøl når man er syk.

– Svært uheldig

– Manglende oppfølging er svært uheldig, og pasientene risikerer å bli syke igjen. Det sier klinikksjef ved Allmmenpsykiatrisk klinikk på Universitetssykehuset Nord-Norge, Magnus Hald.

Mental Helse Norge skylder på samhandlingsreformen. Noe Magnus Hald mener er berettiget.

Hald mener det er viktig at kommunene tar på alvor ansvaret de har psykisk syke. Det gjelder blant å sørge for at folk får bolig og annen oppfølging.

• Les også: Tror pasienter i distriktene blir taperne

I samhandlingsreformen må kommunene betale bøter dersom de ikke klarer å ta imot ferdigbehandlede pasienter fra somatisk sykehus. Det slipper de å gjøre for psykisk syke pasienter som er ferdigbehandlet. Somatiske sykehus behandler kroppen, og ikke den psykiske helsen.

– Skaper skille

Adrian Lorentsson, styreleder i Menta Helse Ungdom, sier manglende oppfølging av psykisk syke er et omfattende problem.

– Man skaper et helt konkret skille når man gir kommunene økonomiske føringer for å gi tilbud til en gruppe og ikke en annen. På den måten kommer mennesker med psykiske lidelser uheldig ut, fordi de da ikke blir prioritert når kommunene skal sette av penger til ulike tiltak, sier Adrian Lorentsson.

– Nedprioriteres ikke

Byråd for helse og omsorg , Kristoffer Kanestrøm, avviser at psykisk syke nedprioriteres på grunn av denne bøteordninga.

– Det er et poeng at denne betalingsordninga foreløpig kun gjelder for pasienter i somatikken. Det betyr likevel ikke at vi prioriterer ned pasienter innenfor psykisk helse i forhold til somatikken, sier Kanestrøm.

Kanestrøm bekrefter at det i Tromsø kommune ikke har blitt bygget boliger for denne pasientgruppen de siste tolv årene til tross for at etterspørselen har økt.

• Les også: Psykisk syke tvinges mest i nord

– Må ta større ansvar

I siste statsbudsjett ble det bevilget 53 millioner kroner ekstra til kommunene som blant annet er øremerket psykisk helse. Magnus Hald mener at kommuner som Tromsø må gjøre en bedre jobb, og ta større ansvar for pasientgruppen.

– Når kommunene vet at de må betale store beløp til spesialisthelsetjenesten hvis de ikke tar imot ferdigbehandlede somatiske pasienter er er det lettere å ta imot de somatiske pasientene, sier klinikksjef Magnus Hald.

– Kommunen må legge tilrette for at de har boliger til folk med alvorlige psykiske lidelser, sier Hald.

– Som en bussreise

Viggo Elverum kom etterhvert til Fontenehuset, hvor han fikk god hjelp.

Fontenehuset er et arbeidsfellesskap for mennesker som har eller har hatt psykiske helseutfordinger.

Reidar Svare, daglig leder på Fontenehuset i Tromsø, mener det som skal til er å se det enkelte individ og gi det tett og tilrettelagt oppfølging, et tilbud mange syke ikke får fra det offentlige.

– Tjenestetilbudene er ofte som en bussreise, hvor du går av på et stoppested. Og så blir du stående å vente til det går en ny buss - til du får et nytt tilbud, sier Svare.