Krever svar etter blodrøde tall i valgkampåret: – Hva visste ordføreren?

– Vi har bedt om full høring. Vi forventer en grundig redegjørelse fra både kommunedirektør og ordfører, sier Frps Bjørn-Gunnar Jørgensen.

Da årsregnskapet for Tromsø kommune var klart denne våren viste den et overraskende underskudd på mer enn 250 millioner kroner for 2023.

Det sjokkerte mange, inkludert – ifølge han selv – ordfører Gunnar Wilhelmsen. Før valget erklærte han kommuneøkonomien for friskmeldt:

– Nå har vi fått orden på økonomien etter åtte år med Høyre-styre, sa han selvsikkert på NRKs folkemøte fra Tromsø, i september 2023.

Torsdag avvikles en høring der kommuneadministrasjonen skal forklare seg for sine folkevalgte.

De er likevel i godt selskap: NRKs kartlegging viser at to-tredjedeler av kommunene i Troms og Finnmark gikk med underskudd i 2023.

Blodrøde tall i nord

NRK har denne uken fortalt at 40 prosent av alle kommuner i landet gikk med underskudd i 2023.

Det kom plutselig, og det kom brått. Og det gikk enda verre i Nord-Norge.

En kartlegging NRK har gjort viser at det bare var fem av 33 kommuner i Troms og Finnmark som gikk med underskudd på drifta i 2022. Året etter gikk hele 22 kommuner i minus.

Nå har kommunene som ikke har penger på fond å tære av ett år på å få drifta i balanse. Ellers risikerer de å ende opp som listefyll på ROBEK-lista fra 2026.

Tromsø kommune hadde 360 millioner på bok i 2023.

Dermed dekkes årets underskudd ved å hente herfra, mens kommuneadministrasjonen starter jobben med å finne tiltak for å balansere driften i årene som kommer.

• En liste med taushetsbelagte helseopplysninger til rundt 300 personer i Tromsø kommune har ligget tilgjengelig for alle på internett siden 2019.

Forklaringen på de økonomiske utfordringene som skyller inn over kommunene i Norge er ganske enkel:

– Utgiftene for kommunene har steget mer enn inntektene, påpekte Rune Bye, som er avdelingsdirektør for kommuneøkonomi i KS, til NRK tidligere i uken.

Vil vite hva ordføreren visste

For ordføreren så det lyst ut før regnskapet for 2023 ble lagt frem.

Wilhelmsen hadde gått til valg, både i 2019 og 2023, på å rydde opp i økonomien. I forkant av valget i 2023 mente han at jobben var gjort.

Avisa Nordlys kunne i mars i år avsløre at det tidlig i 2023 ble rapportert om overforbruk i helse- og omsorgstjenesten på 133 millioner kroner.

Et avvik ble rapportert inn i begynnelsen av august, om at regnskapsrapportene, som ble forelagt de folkevalgte, ikke sto i stil til forbruket i sektoren.

Avviket skal ha blitt sendt inn 1. august, og ble lukket av finansdirektøren to uker senere, 15. august.

Bjørn Gunnar Jørgensen (Frp) mener derfor at det er rart at ikke underskuddet i drifta ble rapportert tidligere, og i mer klartekst til politikerne.

Han mener høringen vil vise om det bør få konsekvenser for enkelte, utover kutt i tjenestetilbudet til kommunenes innbyggere, som administrasjonen har varslet:

– Ordfører Gunnar Wilhelmsen har vært tydelig på at om han ikke lyktes med å få skikk på økonomien i Tromsø kommune så skulle han gå av. Så vi er spent å se om han tar konsekvensen av den lovnaden, sier Jørgensen.

Dermed er det torsdag opposisjonens mulighet for å stille spørsmål om hvordan dette henger sammen. På «tiltalebenken» sitter kommunedirektør Stein Tore Johnsen, økonomidirektør Geir Andersen og helt sikkert også ordfører Gunnar Wilhelmsen:

– Vi ser at det har vært en utstrakt og tett dialog mellom ordfører og kommunedirektøren i disse spørsmålene. Derfor har også ordfører mye å svare for, mener Frps Bjørn-Gunnar Jørgensen.

I forkant av høringen torsdag, ville ikke Gunnar Wilhelmsen svare på noen spørsmål fra NRK.

• I Tromsø dukket det nylig opp minst 24 uåpnede stemmesedler fra sametingsvalget i 2021. Alvorlig, sier valgforsker.

– Jeg stoler på ordføreren

I Høyre virker stemninga for å stille ordføreren til veggs, om hva han visste og ikke visste før valgkampen, å være laber.

– Saken vil først og fremst få konsekvenser for innbyggerne i Tromsø. Vi skal ikke forskuttere hvem som må holdes til ansvar. Det er det for tidlig å si noe om, sier Markus Akselbo fra kommunestyregruppa til Høyre til NRK.

Rødts gruppeleder Peder Joakimsen er del av det politiske flertallet til ordføreren. Heller ikke han virker særlig interessert i å gå løs på Wilhelmsen for det som har skjedd:

– Jeg stoler på ordføreren og har ikke tenkt å dømme han på så tynt grunnlag, sier Joakimsen.

Han er desto mer skuffet over kommuneadministrasjonen, som ikke i klartekst klarte å formidle risikoen for merforbruk gjennom året.

– Vi burde fått klarere advarsler fra administrasjonen med en gang det lå an til at det kunne være et underskudd på vei, mener han.

Joakimsen er ikke så bekymret for at en kommune som Tromsø, med 6,4 milliarder kroner i driftsinntekter å flytte på, ikke skal klare å finne inndekning for 250 millioner kroner.

Han er derimot mer bekymret for at de aller fleste kommunene i landsdelen nå driftes med underskudd.

– Det blir langt verre for mange småkommuner å finne inndekning, uten å miste folk. Dette viser bare at kommunene er underbudsjettert, og at regjeringen må på banen og øke potten, mener han.

– Vi vil ta selvkritikk

Kommunedirektør Stein Tore Johnsen sier til NRK at han ser frem til å få forklart seg til kommunepolitikerne om driftsunderskuddet.

– Jeg har forståelse at de ønsker svar på det svake økonomiske resultatet vi endte opp med for 2023. Og hvorfor det er så stort avvik fra hva vi rapporterte underviser, sier Johansen.

Han avviser på det sterkeste at det skal være snakk om manipulering av regnskapstall for å påvirke valgkampen til å ordføreren.

– Det var forutsetningene rapporteringen vår hviler på, som i for mange tilfeller slo ut i feil retning, sier Johnsen som forklaring på underskuddet på driftsbudsjettet.

Han viser også til at hele kommunesektoren i landsdelen er dyppet i blodrøde tall.

– Det er sterke lønns- og prisendringer i samfunnet, og samsvarende renteøkning, som slo skeivt ut for mange av kommunene i 2023, sier han.

Kommunedirektøren sier at han og administrasjonen vil bruke høringen torsdag til å ta selvkritikk ovenfor sine folkevalgte.

– Under høringen vil vi ta selvkritikk på at vi ikke har fått frem godt nok til politikerne hvilken risiko rapporteringen vår på regnskapet hvilte på.

– Vi har ikke klart å kommunisere denne risikoen godt nok til våre folkevalgte. Det lover jeg at vi skal ta lærdom av, avslutter han.