Norge «eier» mer enn 300 millioner av disse

Hvert år trekker millioner av skrei fra Barentshavet og til havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen for å gyte. Skreien, som er en torskefisk, er åtte år gammel når den bestemmer seg for å slutte å svømme rundt i Barentshavet, og trekker mot land.

Like sikkert som at skreien kommer, og at fiskerne jakter på den, er det at forskerne fra Havforskningsinstituttet vil telle den.

LES OGSÅ: Lofotfisket kan foregå i denne karens bakgård i 2100

Ekkolodd og trålposer

Hvert år legger forskere fra Havforskningsinstituttet ut på såkalte skreitokt. Her ønsker forskerne å finne ut hvor mye torsk det egentlig er i havet.

Resultatene de finner, er med på å bestemme hvor mye torsk fiskerne får lov å hente opp av havet.

I år er de på Røstbanken ytterst i Lofoten. Havforsker og toktleder Knut Korsbrekke om bord på forskningsskipet Johan Hiort. Han bruker ekkolodd for å finne ut hvor mye fisk det er.

– Her er det masse fisk. Ta en kikk på ekkoloddet. Alt vi ser er ikke torsk, en god del er andre arter. Det vi ønsker er å finne ut hvor mye av ekkoet som kommer fra torsk. Vi kjenner størrelsen på svømmeblæra hos torsken, og det er svømmeblæra som gir svar på ekkoloddet, sier han og fortsetter;

– Nå er det mye fisk her.

Men ekkolodd alene er ikke nok. De må også fiske opp fisk, i konkurranse med de andre fiskerne, for å se om det de tror om fisken stemmer med virkeligheten. Korsbrekke kan styre trålen på skipet «Johan Hiort» fra instrumenter om bord.

Men de må likevel ut på dekk for å se hva som er i trålposen for å sjekke om resultatet stemmer med det som ble sett på ekkoloddet.

– Forskjellen på denne tråleren og en kommersiell tråler er at vi vil gjerne ha et representativt bilde av fisken som er der, og ikke mest mulig fisk. Vi er tross alt ikke ute etter å tjene penger og produsere fisk, sier han.

LES OGSÅ: Har fisket for to milliarder i løpet av årets første måneder

Fangsten de får viser seg å inneholde veldig mye skrei.

– Det var veldig tydelig at det var mye stor skrei i trålen. Det er flott å se, sier han. Vi kan jo også se her hvor stor torsken er.

– Det er altså en sammenheng mellom ekkoloddet og trålposen?

– Ja det er riktig. Det gjør at vi kan danne oss et bilde over hvor mye fisk det er her.

• LES OGSÅ: Havforskere: – Torsken er smartere enn vi tror

(artikkelen fortsetter under)

Norge «eier» 300 millioner torsk

Fiskene som havforskerne finner, danner grunnlaget for kvoten. Kvoten anbefales av Det internasjonale havforskningsrådet, ICES.

Så langt har forskerne kommet fram til at det i den nordøstlige arktiske torskestammen er det cirka 300 millioner torsk. Da opererer forskerne med en snittvekt på 6 kilo per fisk. Til sammen blir dette 1.800 millioner tonn med fisk.

Av denne fisken får vi hente opp ett sted mellom 20 og 35 prosent. Havforsker Bjarte Bogstad forteller at forskerne har vært litt mer forsiktige i år.

– 894.000 tonn er anbefalingen i år. Det er en nedgang på 10 % fra i fjor, men det er fortsatt høyt i historisk sammenheng.

– Er vi over toppen for denne gang?

– Ja det betyr det. Bestanden vil nok gå litt ned igjen til neste år.

LES OGSÅ: Anbefaler 100.000 tonn lavere torskekvote - Regjeringes sider om fiskekvoter

Omstridte tall

Forskerne er høyt ansett, men omstridte, fordi det er store verdier i torskefisket. Fiskerne vil ofte at kvotene skal settes høyere, mens forskerne mener at kvotene må settes forsvarlig. Forskernes råd er viktig for mange. Rådene har opp gjennom årene vært omstridte og kommenterte av mange.

– Det blir sagt at dette er verdens største bestanden av torsk. Er det riktig?

– Ja det er riktig. Under normale forhold skal dette være den største bestanden av torsk i hele verden.

I Tromsø sitter Steinar Eliassen nå daglig leder i fiskeeksportfirmaet Norfra og han er berørt av forskernes anbefalinger. Han mener at dersom forskerne setter torskekvotene for lavt kan det bety massedød for store deler av fiskeribedriftene, og det har skjedd flere ganger.

– Det skjedde en gang, og da gikk nesten alt øst for Tromsø konkurs.

LES OGSÅ: Polakkene hamstrer norsk skrei, men ikke for å spise den

Han mener at det dreier seg om millionverdier, men også arbeidsplasser og om livet langs kysten.

– Det er en ting som er sikkert og det er at vi som driver i næringen får merke disse volumsjokkene, enten det går svært fort opp eller ned. For økonomien på land er det svært ødeleggende. I EU legger man for eksempel også sosioøkonomiske kriterier til grunn for kvotene, men det gjør man ikke i Norge.

– Altså i EU tar man også hensyn til næringa?

– Ja de tar hensyn til fiskere og til industrien på land.

Han vil likevel at vi skal fortsette å ha fiskekvoter.

– Vi må ha kvoter. Det er absolutt klart. Å ha et vill vest på havet vil innebære at man fisker så lenge det var lønnsomt og så hadde det blitt full stopp etter hvert, avslutter han.

LES OGSÅ: – I år snakker vi ekstremfiske. Havet koker – Har satt «verdensrekord» i gyting i år

Må bevare fisken til senere

Havforsker Korsbrekke er ansvarlig for å gi riktige kvoteråd etter et slikt tokt. Det har vært ganske gode vekstforhold for torsk de siste 10–15 årene. Ifølge Korsrekke varierte tallet på torsk mye mer på 70 – og 80-tallet, mens det nå er ganske stabilt.

– Det har selvfølgelig med mattilgangen i sjøen å gjøre, og hvor mye fisk det er i sjøen. Nå er det veldig mye fisk, men det også mye mat tilgjengelig for den fisken. Så det er veldig spennende å se om veksten om noen år vil gå noe ned, sier han.

En av målsettingene til forvaltningen er at vi skal kunne opprettholde fisket i årene som kommer, og derfor må vi la noen fisk bli igjen i sjøen for at vi skal kunne fiske også i årene fremover. Korsbrekke mener at de har grei kontroll på antallet.

– Vi har slitt med noen problemer med prognosene blant annet på grunn av ulovlig fiske. Da blir det unøyaktige data og vanskelig å sette riktige tall, men for det meste har vi oversikt.

Torsketallene varierer fra år til år, men variasjonene er i hovedsak små. Dermed kan det være vanskelig å spå hvordan torsken vil utvikle seg.

– Det er vanskelig å spå hva som vil skje, det er omtrent som å spå været flere år i forveien. Vi har flere tokt og har kartlagt store mengder av torsk og hyse i barentshave, og vi har grei oversikt i år.

(artikkelen fortsetter under)

Tre milliarder middager

Korsbrekke sier at det er mye torsk i havet, også i år.

– Tre år på rad nå har det vært fantastiske forhold. Vi har aldri registrert så mye tidligere

De siste årene har Kvotene har nådd et historisk toppunkt, og det har også fangstene.

– En million tonn er jo en milliard kilo. Så om du har et kilo fisk til middag for tre personer, så er jo dette tre milliarder middager. Så vi bidrar jo til verdens matvarebehov.

• LES OGSÅ: Forsker: – Gammel fisk smaker best

Av og til bommer forskerne når de teller fisk, men de har for det meste vært heldige.

– Vi har undervurdert noe og bestanden viste seg å være større. Det kan være uheldig, men det er en situasjon som er langt bedre enn det motsatte. Om fiskepresset blir for stort så reduseres bestanden veldig raskt.

Nå har vi så mye torsk at vi kan fiske på dette i mange år, mener han.

– Meninga med kvotesystemet er jo at vi skal sikre at det blir fisk i fremtida og at det er en næring langs kysten. Da føler jeg at vi gjør en viss nytte for oss i det store spillet dette er, og det er fantastisk, avslutter han.