BAK FORSØKET: Jonatan Nilsson forsker på dyrevelderd ved Havforskningsinstituttet. – Torsk er nysgjerrige dyr, sier han.
Foto: HavforskningsinstituttetFisk er blant folk flest ikke kjent for sin intelligens, selv om forskning i senere tid har vist at fiskens evner har vært sterkt undervurdert. En nylig publisert studie viser imidlertid at fisk også kan ha evne til problemløsning og innovasjon, skriver Havforskningsinsituttet.
– Det vi egentlig skulle gjøre i dette forsøket, var å bruke flere selvfôringsautomater med ulike typer fôr å se hvilke torsken foretrakk selv, forteller Jonatan Nilsson ved Havforskningsinstituttet til NRK.
Snoren som utløste fôrautomaten hadde en liten slangebit i enden som fungerte som agn, og denne hang like under overflaten.
– Torsk er nysgjerrige av natur. Innledningsvis trakk alle i snora ved å bite og dra i agnet, antakelig for å undersøke om dette var noe spiselig.
Hadde ikke denne handlingen resultert i noen form for belønning, ville torsken sannsynligvis ikke brydd seg noe mer om agnet. Men når hvert trekk nå resulterte i belønning i form av mat, fortsatte torsken å dra i snora.
– Fisken assosierte adferden med mat. Dette kalles operant betinging, som betyr at hvis individet gjør noe, så får det en gitt konsekvens. Torsken hadde lært seg at å trekke i snora var ensbetydende med at fôringsautomatene ble utløst.
(se hvordan torsken trekker i snora under. Gjengitt med tillatelse fra Havorskningsinstituttet)
Endret adferd
Selv om de fleste individene trakk en eller flere ganger i snora, var det spesielt to fisk som stod for mesteparten av trekkene. Ifølge Nilsson et mønster som også er observert hos andre fiskearter.
– For å kunne dokumentere hvilke fisker som trakk når, utstyrte vi hvert individ med et lite plastmerke på ryggen, rett fremfor den fremre ryggfinnen. Vi brukte også video, og så da at noen individer trakk mye mer enn andre.
INTELLIGENT TORSK: Fire trinn av torskens målrettede aktivering med ID-merket: I en sirkulerende bevegelse svømmer torsken kontrollert opp mot utløseren (1), posisjonerer utløseren under perlen på ID-merket (2), svømmer fremover for å aktivere automaten (3) for deretter å løsgjøre ID-merket fra utløseren og fortsette svømmebevegelsen mot fôringsområdet (4).
Foto: Stein Mortensen / HavforskningsinstituttetTo uker ut i forsøket valgte forskerne å fjerne den foringsautomaten som ble benyttet mest for å se om dette endret adferden til torsken.
– En dag var en av torskene uheldig og hektet utløsersnoren fast i merket på ryggen, noe som resulterte i panikkartet svømming, slik at den kom seg løs.
Dette skjedde med tre ulike fisk i to ulike kar, og flere ganger med de samme individene.
– Til vår overraskelse endret fiskene adferden sin fra panikk til en handling de gjorde bevisst. Det er vanskelig å si hva fisken tenkte, men den foretrakk altså å bruke merket på ryggen til å utløse fôrmekanismen fremfor å bruke munnen.
– En teori er at torsken hadde bedre oversikt over fôrområdet ved å bruke ryggmerket som "verktøy”. Når den brukte munnen sto den jo med ryggen til matfatet, fortsetter Nilsson.
- Les også:
- Les også:
– Mer fleksibel enn antatt
Forsøket ble gjennomført allerede i 2009, men dataene ble først publisert i nyere tid. Forskerne har lenge visst at fisk kan lære enkle assosiasjoner, og at den kan forbedre ferdighetene sine, men det har vært antatt at denne læringen hovedsakelig har vært ubevisst og at adferden er genetisk forankret og lite fleksibel.
– Dette forsøket viser at torsken er mer fleksibel enn først antatt, og jeg vil tro at dette også gjelder flere fiskearter som er nysgjerrige av natur.
– Ved å feste et ID-merke på torskens rygg fikk de et kunstig ”lem” som åpnet for en helt ny adferd. Observasjonene viser at fisk har en imponerende evne til problemløsning, en evne som de kan bruke for å takle utfordringer også i sitt naturlige miljø, avslutter Nilsson.
- Les også:
