– Ikke sikkert vi klarer å hente opp de døde dykkerne

Utfordringene står i kø for mannskapene som skal inn i Nord-Europas lengste grottesystem utenfor Mo i Rana. Det er vanskelig å komme fram til grotteåpningen. Så skal minst 400 kilo utstyr fraktes ned til vannlåsen ved Steiugleflåget der dykkene kan starte.

– Dette er en strekning på 300 meter og 100 høydemeter i et bratt rasområde. En utfordring er også avstanden fra vannlåsen til der de omkomne ligger, og dybden de ligger på. Underveis er det trange partier hvor bergingsdykkerne kan sette seg fast, sier brigadeleder i brann- og redningsetaten i Oslo, Steinar Preus-Olsen.

Han er fagleder for dykkingen under bergingsoperasjonen og skal bistå tre britiske eksperter som skal gjennomføre de vanskelige og trange dykkene på stort dyp.

Ukjent område

De omkomne ligger omtrent en kilometer inne i grotta og på nær 130 meters dyp.

Det var torsdag for to uker siden at det gikk galt da to grupper finske sportsdykkere forsøkte å ta seg fra Plurdalen til sammenrasingen i Steinugleflåget.

– Vi har et rimelig godt bilde av hvor de omkomne ligger. Vanskeligheten ligger i hvordan de ligger og hvor lite plass vi har å jobbe på. Det er dessuten ikke mange som har vært på dette stedet før. Det er bare gjort noen få gjennnomsvømminger i dette systemet tidligere, sier Preus-Olsen.

• Les også: Dykkerlege: – Slike dykk er ekstremt krevende og kan fort bli farlig

– Ikke sikkert de blir funnet

Politiet har beregnet at aksjonen vil ta åtte dager før den avsluttes. 30 mann jobber nå ved grotta.

I tilfelle ulykker skjer under aksjonen, har mannskapet fått på plass et eget trykkammer. Så vanskelig er den kommende operasjonen, at hverken politi eller den britiske dykkerlederen kan garantere at de noensinne vil få opp de to omkomne.

– Det er ingen garantier med en jobb som dette, men vi skal gjøre vårt beste. Det farligste ved denne aksjonen, er det kalde vannet. Det er to grader i vannet og det er kritisk hvis noe går galt. Vi har drakter med elektrisk oppvarming og tar forholdsregler, sier dykkerleder, Mark Dougherty fra Storbritannia.

– Dette er en av de dypeste bergingsaksjonene som er gjort.

Ulykken i 2006 har hjulpet i planleggingen av denne aksjonen. To av de samme dykkerne fra Storbritannia blir brukt i denne aksjonen.

– Dette er en langt mer krevende aksjon enn den gang. De ligger mye dypere og i en del av grotta som er svært krevende og vanskelig. Dette er noe av det farligste innen dykking, sier Preus-Olsen.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Satte seg fast

I en rapport fra det finske dykkerforbundet har de overlevende forklart hva som skjedde. I to grupper skulle fem dykkere ta seg fra Plurdalen til sammenrasingen Steinugleflåget. Den ene satte seg fast, og den andre gikk tom for luft.

De tre overlevende måtte forlate sine venner nede i dypet og returnere til overflaten. Den ene bruker elleve timer på å komme seg ut.

• Les hele hendelsesforløpet her.

De tre britiske ekspertdykkerne skal få bistand fra dykkere ved Oslo brann- og redningsetat på de første og grunne delene av grottedykkingen.

– Det er svært krevende psykisk å svømme med døde personer i timevis. Derfor fordeler vi byrdene, sier politiets innsatsleder på stedet, Sturla Storrø, til NRK.no.

• Les også: – Det må ha vært forferdelig å forlate vennene sine der nede

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kort tid

Han understreker at det er svært vanskelig å anslå hvor lang tid operasjonen vil ta. Dykkerne må gjøre seg kjent i grottesystemet og tilpasse seg forholdene gjennom innledende tilvenningsdykk. Dykkerne som skal ned til full dybde har ikke lang tid på seg. De har bare 15 minutter fra de forlater overflaten til de må forlate bunnen og ha gjennomført det arbeidet de skal utføre.

– Etter 15 minutter må de starte dekompresjon i dykk som varer tre til fire timer. Da skjønner man at det er begrenset hva man kan få gjort i hvert dykk. Dette må gå sakte og gjøres så sikkert som mulig, sier Preus-Olsen.

• Les også: Plura-ulykken: – Det blir nesten ikke verre enn dette