– Vi mistet tellinga over de overfylte gummibåtene

Planen var å starte på stranda Scala på Lesvos. Der har behovet for hjelp blitt større. Men behovet for flyktninghjelp meldte seg før de kom frem.

• Les også: Reiser til Hellas med livsviktig bagasje

Flyktningkonsulent Aud Lisbeth Lillebostad forteller at de måtte stoppe på en annen strand på vegen.

– Det kom så mange overfylte gummibåter mot oss at vi mista tellinga, sier Lillebostad.

Trykket av flyktninger som reiser fra hjemmene sine og risikerer livet over Middelhavet har ikke blitt mindre.

– Absurd og hjerteskjærende

Hun er usikker på hvor mange de tok imot i løpet av dagen, men tipper at det kan ha vært rundt 20 båter.

Lillebostad og resten av følget hennes fra Flyktningtjenesten i Molde kommune jobbet knallhardt i 13 timer.

– Det er utrolig godt å få hjelpe til. Det er en absurd situasjon, men vi kjenner at vi går på autopilot når vi står oppi det.

Lesvos er den tredje største øya i Hellas, og ligger i Egeerhavet. Europa opplever den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig, og flere enn 300 000 flyktninger og migranter har krysset Middelhavet så langt i år, ifølge UNHCR.

Neddopa barn

Hun forteller at synet som møtte dem på stranden var hjerteskjærende.

– Det yngste barnet som kom i land var bare ti dager gammel. Det kom også folk i rullestol, folk med brudd i beina og eldre mennesker som har forlatt hele livet sitt, sier flyktningkonsulenten.

Hun så skrekkslagne barn, noen neddopa for å hindre dem fra å gråte og andre i sjokk.

– Men samtidig var mange av dem så utrolig glade for at de endelig kom seg i land. De vinker og synger når de nærmer seg stranda. Og det smitter litt over på oss. Men ellers rekker vi ikke å tenke så mye, sier Lillebostad.

De har allerede gjort mye. Før de dro samlet de inn penger, noe av det har de nå brukt på busser som skal frakte flyktninger inn til Mytilini, som ligger 40 kilometer unna.

Stille før stormen

I dag har det vært roligere for gjengen fra Molde. De har rydda stranda Scala og gjort den klar for et nytt innrykk av flyktninger. Det er stille før stormen.

På ettermiddagen er det venta ti nye båter – kanskje flere.

– Jeg syns det var verre å sitte hjemme og ikke kunne gjøre noe. Her kan vi hjelpe, sier hun.

Hun er vant til å høre fortvilte flyktninger fortelle sine historier om flukten, og mener at det er en fordel for henne og kollegaene hennes når de nå står i vannkanten og drar de i land.

– Vi er godt rusta. Det å få se det i virkeligheten er en bekreftelse på det vi har hørt fra flyktninger før.