Jeg er spent på om folk vil stoppe opp i mørket og kulda for å skrive. På om de i det hele tatt legger merke til veggen, sier Jannik Abel.
Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRKVerden over har husvegger og digre tavler blitt fylt opp med vanlige folks ønsker om hva de vil gjøre før de dør.
Nå har turen kommet til Norge, til Tøyen senter på Oslos østkant. Naboen til Munch-museet.
Fra 3. til 13. desember kan du skrive på veggen på Tøyen.
Her kan du skrive på NRK. nos elektroniske vegg.
LES OGSÅ:
Startet i USA
Det begynte med kunstneren Candy Chang som mistet noen hun var veldig glad i.
Hun begynte å tenke over døden, og det igjen gjorde at hun begynte å tenke over livet sitt. Hva som var viktig for henne, hva hun ville?
Hun malte en vegg på et fraflyttet hus i New Orleans svart, kopierte opp teksten «Before I die I want to. » og la ut kritt. Dagen etter var veggen fylt med ønsker:
«..synge for millioner, spise alt av godteri og sushi i verden, se datteren min avlegge eksamen, bygge en skole, holde henne enda en gang.»
Senere har det vist seg at mange av oss ønsker oss det samme:
- 15 prosent vil reise
- 10 prosent vil gjenforenes med familiemedlemmer
- 2 prosent vil bli rike
- 1 prosent vil skrive en bok
LES OGSÅ:
Klistremerkekunst
«What matters»-klistremerkene var Jannik Abels første kunstprosjekt i USA.
Foto: Janik Abel / PrivatKlistremerker med teksten «What matters» var norske Jannik Abels første prosjekt med kunst i det offentlige rom, da hun bodde i San Fransisco.
Merkene ble klistret rundt omkring, og til hennes store overraskelse begynte folk å svare på hva som betød noe for dem ved å skrive på klistremerkene.
Og ikke sjelden var svaret å ta vare på familien sin.
Interessen for Street Art tok Abel med hjem til Norge, og her har hun blant annet i flere år filmet folks «skriblerier» på utendørs vegger.
Også her handler det ofte om kjærlighet og savn.
– Favoritten min er fra en bygård på Grünerløkka: «Han var ikke faren min», sto det, forteller Abel.
På en annen vegg i nærheten fant hun «Her bor den jeg fortjente men aldri fikk».
LES OGSÅ:
Mørkt og kaldt
Mandag morgen begynte Jannik Abel å montere opp veggen på Tøyen.
Foto: Marita Høyland / NRKDa Puls-journalist Kelly Neal tok kontakt for å spørre om Jannik ville gjennomføre et «Før jeg dør»-prosjekt i Norge, var det lett for henne å svare ja.
Nå er Abel spent på om folk vil delta.
– Nordmenn er vanligvis ikke så utadvendte, og på festival er stemningen en ganske annen. Jeg er spent på om folk vil stoppe opp i mørket og kulda for å skrive. På om de i det hele tatt legger merke til veggen.
Den svarte tavla er 6 meter lang og nesten 3 meter høy. Den skal stå mellom to frisørsalonger like ved inn- og utgangen til T-banen på Tøyen senter.
– Som regel går vi ute i byrommet fordi vi skal noe, fordi vi er på vei til eller fra noe. Men byrommet er også et utmerket sted for å undres, for å møtes, synes Abel.
LES OGSÅ:
Tavlekunst
Kunstneren mener fordelen med en tavle som står ute i flere døgn, er muligheten til å gå forbi en dag, tenke litt over det, og komme tilbake en annen dag – eller natt – for å skrive.
Jannik Abel mener at denne kunstformen åpner for ærlighet. Hun tror svarene blir annerledes når folk kan skrive hva de vil og når de vil, enn hvis de samme menneskene ble stilt spørsmålet direkte.
Tavla skal stå oppe i 10 dager. Det er plass til omtrent 60 drømmer og ønsker, når den blir full fotograferes veggen og bilder legges ut på bloggen hennes og på NRK.no.
Deretter vaskes veggen og det er plass til nye drømmer, nye ønsker, nye planer.
LES OGSÅ:
