Grøt er den nye sushien

Hopp til innhold

De fleste av oss har et forhold til risgrøt i jula, og kanskje er du en av dem som spiser havregrøt til frokost om morgenen.

Men nå har grøten fått en renessanse. I New York, London, København og Stockholm dukker det opp egne grøtbarer, som spesialiserer seg på grøt i alle varianter.

Lasse Andersen er eier av grøtbaren Grød i København, og han angrer ikke på at han turte å satse alt på grøt.

– Jeg elsker grøt og jeg tror det kan være noe mer enn bare havre, ris- og byggrøt. Det kan gjøres lekkert og delikat, og hvis man tenker litt utenfor boksen kan man også servere risotto med grønnkål og tyttebær, eller asiatisk risgrøt med økologisk kylling og friske urter, sier han.

Les også: Prøv en annerledes grøtoppskrift

Andersen tror han vet hvorfor grøtkonseptet slår an.

– Det handler om å søke tilbake til våre ur-mattradisjoner. Men grunnen til at grøten vår er populær er fordi vi redefinerer ordet og designer en grøt med utgangspunkt i alle smakssansene våre.

Vil åpne grøtbar i Norge

I Norge finnes det foreløpig ingen grøtbarer, men Andersen er ikke fremmed for tanken om å åpne grøtbarer også her.

– Jeg tror absolutt at det er et potensiale for grøtbarer i Norge og når jeg finner riktige samarbeidspartnere åpner jeg garantert en grøtbar i Oslo også.

Matforsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) tror norske grøtbarer kan slå an.

– Jeg tror vi kommer til å se både grøtbarer og suppebarer i Norge i årene som kommer. Folk i dag spiser mye på farten og ønsker seg et tilbud som ikke er fullt av fett, sukker og salt. Vi er opptatt av at maten vi spiser skal være sunn, kortreist og økologisk, og derfor tror jeg grøt passer inn i den matkulturelle tidsånden, sier hun.

Les også: 350 000 gir grøt til nissen

– Farlig konkurrent

Det finnes allerede havregrøt i små porsjonspakker som har blitt veldig populære, ifølge Bugge.

– Det har blitt en stor suksess, og en farlig konkurrent for fastfood-industrien. Folk ønsker seg sunnere mellommåltider, ikke bare boller og pølser.

Hun synes ideen om egne grøtbarer er veldig spennende.

– Matvarer er i kontinuerlig endring, og det er morsomt å se at tradisjonelle retter kan endre form og betydning. Kanskje grøten blir moderne og like populær som kaffebarer og sushi, sier hun.

Vil ha sunn grøt

I motsetning til hvete, har kornsorter som havre og bygg fått stadig økende matkulturell status. De oppfattes ikke bare som sunne, men også som tradisjonsrike, autentiske og norske.

Bugge forteller at det finnes en rekke oppskrifter på sunne grøter og vellinger, og oppskriftene har gjerne mer trendy navn som «kornsmoothie» eller «get up and get going-smoothie».

– Vi har etter hvert blitt veldig opptatt av helse, og ser på ulike grøttyper som helsebringende, forteller Bugge.

Les også: Latmannsjul med ferdiglaget grøt

Grøttapas fra Brimi

Arne Brimi har også slengt seg på grøttrenden. Han har utviklet en egen byggrøt for Fjordland, og har lansert ordet grøttapas.

– Ja, grøt har blitt trendy. Grunnen er at grøt er så enkelt at alle forstår ingrediensene, sier Brimi.

Han tror også at det har oppstått som en motkultur til fastfood-industrien.

– Mange er opptatt av helse og å spise sunt, og grøt inneholder masse antioksidanter, sier han.

Brimi mener at grøt kan kombineres med alle mulige slags smaker.

– Grøt er inkluderende, og passer til hva som helst. Syltetøy, friske bær, spekepølse, nøtter, rosiner, sukker og kanel.

Hør hvordan folk på gata vil ha grøten sin. Er du enig?:

Tidenes viktigste oppfinnelse?

Det er ikke så lenge siden at grøten ikke var en trend, men en livsnødvendighet.

Før i tiden var grøt tradisjonell norsk bondekost til alle dagens måltider. Grøten var svært viktig for folk, og en DNA-forsker i Storbritannia går så langt som å si at grøt er den viktigste oppfinnelsen noensinne.

Da grøten kom trengte ikke kvinner lenger å amme ungene til de var 4-5 år. Dermed kunne de få flere barn med kortere mellomrom og bidra til å øke folketallet på jorden, sier forsker Alistair Moffat til avisa The Telegraph.

Professor Åsmund Bjørnstad ved Universitetet i Ås er ikke villig til å gå så langt, men er enig i at grøten har vært svært viktig for samfunnsutviklingen.

– Jordbruket startet hele det moderne samfunnet, og det at vi fikk tilgang til lett fordøyelig mat gjorde at befolkningstallet økte. Så grøt var svært viktig.

Han mener grøtoppfinnerne er en glemt gruppe.

– Man trekker ofte frem dem som fant opp brød og øl, men grøt er en veldig viktig og underkjent vare.